#49 HVEM er egentlig overdosepasienten?
På tide å avlive noen myter? En av tre overdosepasienter fra opioider er ikke den slitne narkomane med knekk i knærne. De har arbeid, hjem og familie, fortalte Arne Skulberg som forsker på opioid-overdoser, på Nakos-dagene.
Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.
– De er helt vanlige mennesker med et opioidproblem. Og forbruket av opioider skyter i været, selv om vi ligger 10-15 år etter epidemien i USA.
På Nakos-dagene fortalte Skulberg, anestesilege ved OUS og forsker ved NTNU, om Nina-1-studien som foregår på sentrum stasjon i Oslo og ambulansestasjonene i Trondheim.
Her undersøker man om 1,4 mg. intranasal nalokson fungerer like godt som 0, 8 mg. intramuskulær nalokson.
Om administrasjon gjennom nesa fungerer like bra kan dette bli en medisin flere enn ambulansepersonell kan administrere. Dette gjøres noen steder allerede - men ikke med akkurat denne typen.
Stabilt antall dødsfall
– De siste ti årene har overdosedødsfallene vært «en fryktelig, trist flat graf», ifølge Skulberg.
Han referer til statistikk fra 1996-2017 hvor mellom 250 og 300 har dødd av overdoser hvert år i Norge, med unntak av en «topp» i 2001 der 400 døde.
– Vi regner med at det er cirka 10 000 sprøytenarkomane i Norge. 5000 av disse holder til i Oslo, og alle disse 5000 står ikke i Brugata. Det blir delt ut tre millioner sprøyter og sprøytespisser årlig, og kanskje halvparten går til heroin.
Han henviser også til en opptelling hvor 1054 case på 460 individer, viste at gjennomsnittsalderen for de som fikk overdose på sprøyterom var 35 år, og at 80 prosent er menn. Visstnok er det den samme populasjonen i hele verden.
I Norge utføres det 70.000 injeksjoner på sprøyterom årlig. Det er 600 overdoser totalt. Overdoser er relativt sjeldent tatt i betraktning hvor mange injeksjoner som utføres årlig.
– De sykeste er gjerne på sprøyterom eller i private hjem. Det er gjerne unge folk. De siste årene dør de fleste av metadon og oksykodon, ikke av heroin. Selv om vi gjør noe med heroin, så forblir dette et stort problem.
«Verdens beste medisin»
Kommer ambulansen først på plass er overdosedødsfall sjeldne.
Skulberg beskriver nalokson som «verdens beste medisin» fordi den er en selektiv opioid-reseptor antagonist. Den brukes til å reversere opioidoverdoser og fungerer både diagnostisk og terapeutisk. Fungerer den, ja, da var det en opioidoverdose. Om den ikke fungerer, javel, så var det visst feil diagnose, men ingen tar skade av nalokson.
– På lav mistanke er det en trygg medisin. Ingen dør av nalokson i blodet, de dør av mangel på oksygen. Derfor er ventilasjon det livreddende tiltaket som alle må gjøre først. Ikke fikle med venflon, få luftveiskontroll!
Skulberg beskriver også nøye i foredraget sitt hvorfor man skal titrere nalokson, og hvorfor mange har sluttet å gi nalokson intravenøst.
Håper dette inspirerer til mer ambulanseforskning
Nina-1-studien er en randomisert kontrollert, dobbeltblindet og dobbeldummy-designet studie.
– Dette kan være en inspirasjon for alle tjenester. Man kan drive forskning på høyt nivå i ambulansetjenesten. Og når man trener opp de ansatte hjelper det også på mye annet. I denne studien har vi fått trent på ventilasjon og samtykkekompetanse. Dette styrker tjenestene ellers også.
Han håper dette kan inspirere andre tjenester.
– Vi har gjort mye jobb som kan kopieres. Vi deler gjerne.
Før sommeren var det inkludert i overkant av 100 pasienter. 200 pasienter må inkluderes før man kan konkludere om intranasal administrering fungerer like godt. Endelig resultat vil foreligge om 1,5 år.
Skulberg har tidligere fortalt om studien i to episoder av podkast-serien Du puster for fort «sesong 1», med litt andre innfallsvinkler: