Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Sesong 1 – artikler og lenker på Ambulanseforum her

Sesong 2  – artikler og lenker på Ambulanseforum 

Hør: #44 episode 1 av 2 om kardialt lungeødem (Spotify)

Denne uka blir det to spennende episoder om kardialt lungeødem på podkastserien Du puster for fort.

Disse er pasienter med dårlig pust og ofte dødsangst.

Westnes gir et eksempel: Se for deg en eldre kar som sitter på sengekanten, som er cyanotisk opp til albuene. Han har en respirasjonsfrekvens på 40-50 ganger i minuttet, og sitter med hendene opp.

Spørsmål fra deg besvares kun kort med "ja" eller "nei". Du ber makker om å samle sammen medisiner, mens du tar blodtrykket. Det viser 225/115. SpO2 er på 49%. Begge deler er klart patologisk.

Mannen er overvektig og han puster raskt og overfladisk. Makker kommer tilbake og forteller at mannen nettopp har vært en uke på ferie og ikke har hatt med natt-BiPap.

Da ramler klossene greit på plass.

Ved lynkjapp auskultering høres fuktige lyder. Han får natt-BiPap, altså er det ingen kontraindikasjon mot CPAP. Du gir ham CPAP umiddelbart, og fire støt med nitro-spray før du tar masken på igjen. Du kontinuerer denne behandlingen fram til sykehus.

– Dette er en presentasjon av lungeødem: Takypneisk, sittende, overfladisk respirasjon, cyanotisk og angstpreget. CPAP er et godt tiltak for nesten alle med alvorlig pustebesvær, sier Westnes.
I perioden Westnes begynte som vikar i ambulansetjenesten for 17 år siden, så var det regelmessige tilfeller av lungeødem. Helt klassiske lungeødem med cyanose og bobler, altså blodtilsølt væske ut av munnen.

En del år så han dette sjeldent.

– Men nå har jeg begynt å se denne diagnosen oftere de siste par årene.

Muligens er denne tilstanden hyppigere forekommende på grunn av eldrebølgen, og flere med høyt blodtrykk og fedme. Liberal medisinering med betablokkere har ført til at færre får lungeødem, og at folk lever lengre, men skyhøyt blodtrykk kan likevel etter hvert føre til komplikasjoner som lungeødem - særlig om man hopper over medisinene et par dager.

– Vi ble sittende og prate etter en ekstravakt på Nittedal for et par år siden. Da hadde du noen tanker og hadde sett litt på forskning omkring lungeødem, sier Ole Kristian Andreassen, som står bak podkasten Du puster for fort.

– Ja, det er godt etablert at folk som lever lenge nok utvikler hypertensjon. Reguleres ikke det godt nok rokker man ved balansen mellom væske i karsengen og lufttrykket rundt. Kommer dette ut av balanse kan væske lekke ut av karsengen. Da får man lungeødem.

Westnes oppsummerer at det er tre momenter som påvirker dette:

– Påvirkes en eller flere av disse kan væske lekke ut i lungevevet. De aller fleste som får dette har høyt blodtrykk som en grunnsykdom. Noen har også akutt oppstått venstresidig hjertesvikt. Det er nok de to vanligste årsakene.

Westnes har en bøtteanalogi som Ole Kristian er fascinert av:

Du har en bøtte halvfylt med vann. En kran fyller væske i bøtta, en slange (arteriene) med pumpe (hjertet) leder vannet ut. Blir krana mer åpen så må slangen åpnes tilstrekkelig for å få ut vannet. Har slangen for liten diameter eller pumper for dårlig så fylles bøtta opp.

Bøtta er et bilde på det lille kretsløpet mellom hjerte og lunge. Det store kretsløpet er sjelden hypervolemisk selv om det er for mye væske i det lille systemet. Væsken har bare hopet seg litt opp på feil sted og trengs å redistribueres ut i den store bøtta.

– Gitt at dette er riktig, er den tradisjonelle måten å behandle lungeødem på feil, sier Westnes. 
En cliffhanger der til neste episode som kommer på torsdag altså ...

Vil du høre mer?

Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.