Et fåtall i ambulansyrket blir til de når pensjonsalder, skriver Jönköping universitet i en nyhetsmelding.

Det er også en utbredt oppfatning at ambulanseyrket gir risiko for å rammes tidlig av ulike sykdommer, og at det også er en risiko for tidlig død.

Kåre Karlsson, som har jobbet i ambulansetjenesten siden 1985, har alltid vært interessert i arbeidsmiljø, og valgte derfor å fokusere på det doktorgradsavhandlingen.

Les avhandlingen her

Gjennom å måle stressmarkører som hjertefrekvens og salivkortisol - ”stresshormon” i daglig tale - har han forsøkt å identifisere yrkesspesifikke stressfaktorer i ambulansyrket. Disse markørene har blitt målt blant annet når ambulansepersonell har båret bårer, både med og uten hjelpemidler, også på reelle oppdrag.

– Stressnivåene i kroppen kan påvirkes ved fysisk anstrengelse. I testene med å bære bårer så fant man ut at om man brukte de bæreremmene som finnes, så minsket både hjertefrekvens og kortisolnivå. Selv om opplevd stress minsker med erfaring, ser ikke det ut til å gjelde i denne situasjonen. I mine studier er det ingen forskjell i stress, sier Kåre Karlsson.

Han avsluttet med å gjennomføre en stor registerstudie der samtlig offentlig ansatte ambulanspersonell ble undersøkt for såkalte ICD-koder - Verdens helseorganisasjons (WHO) sitt klassifiseringssystem for ulike diagnoser - i registre hos Socialstyrelsen (tilsvarer Helsedirektorate red.anm.). Disse ble sammenlignet med annet helsepersonell i tillegg til andre yrkesgrupper i Sverige.

– Via registerstudien fant jeg at ambulanspersonell har en økt risiko for å rammes av hjertearytmier og høyt blodtrykk. Hjertearytmier er et nytt funn. Internasjonalt er høyt blodtrykk beskrevet som en sykdom som rammer ambulansepersonell.

Det er også økt risiko for kneartrose og besvær med nakke og rygg. Dette er også beskrevet internasjonalt. Dette er funn som kan være forårsaket av arbeidsrelatert stress, selv om andre årsaker også kan ligge bak.

Karlsson kunne derimot ikke bekrefte internasjonale funn når det gjelder for tidlig død.

Selv om det fremdeles er mye man ikke vet, så ser Karlsson at det er funn i avhandlingen som ambulansetjenestene kan ta til seg. For eksempel å bruke de hjelpemidler som finnes for løft, forflytning og bårebæring.

– Resultatene kan brukes av både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som underlag for kommende forandringer, som for eksempel tid og rom til å hente seg inn, samt trening og utdanning for å motvirke arbeidsrelatert stress, sier Karlsson.

Les hele nyhetsmeldingen hos Jönköping universitet