– Det at lærlingene ikke kan være med som andremann på bil, betyr at de ikke kan være med å produsere. Det er jeg skeptisk til, sier Ola Yttre, leder for AMPY. Det samme mener Spekter, Fagforbundet og ambulansesjefene.

Ny akuttmedisinforskrift trådte i kraft 1. mai. Etter en overgangsordning på tre år vil ikke andreårslærlinger kunne gå som andremann på bilen mer.

Fra Ambulanseforum nr. 3 2015

Ønsker du å abonnere? Sjekk her! 

Bakgrunn: Bekymret for utdanningsmodell med ny akuttmedisinforskrift

Les også: Helse- og omsorgsdepartementet snur

Den nye akuttmedisinforskriften krever ikke bare utrykningssertifikat for begge på bilen og sertifikat for kjøretøyklassen. Andreårslærlingene må i tillegg fungere som tredjemann på bilen der de tidligere har fungert som andremann etter et års opplæring.

Manko på folk
Yttre tror den nye forskriften vil få store konsekvenser for ambulansetjenesten. Om få år vil det ifølge AMPYs statistikk være en stor gruppe som går av med pensjon. Mange foretak har avtaler om at operativt personell i tjenesten kan gå av med pensjon når de fyller 57 år.

– Det betyr at vi mister 1500 ambulansearbeidere fra 2020 til 2030, ifølge vårt register. Det er nokså mange.

Han tror ambulansesjefene vil bli i beit for folk etterhvert.

Snorre Gundersen, ambulansesjef i Vestre Viken, er enig med Yttre:

– At andreårslærlinger ikke lenger skal være i tjenesteproduksjon, er jevngodt med å legge ned dagens utdanningsforløp uten å ha et annet utdanningsforløp tilgjengelig. I praksis medfører dette at man mister et viktig insitament for å satse videre på dagens lærlingsystem i kommende år, og at verdiskapningen er like null.

Han mener at det er svært beklagelig at dette kommer så tett på iverksettelsen av forskriften:

– At tjenestene har så liten tid til å komme med korrigerende tiltak, gjør situasjonen tilnærmet umulig.

For øvrig er Gundersen positiv til at den nye akuttforskriften har krav til svartid på AMK, men synes det er synd at den ikke har med responstidskrav på ambulanse.

– Dermed kommer ikke nødvendigvis hjelpen raskere frem.

Han mener for øvrig at kravet om utrykningssertifikat er bra.

– Men åpningen som ligger i samme forskrift kan jo i praksis likevel medføre at man kommer like langt som ved tidligere forskrift.

Det han henviser til er at forskriften har en unntaksbestemmelse når det gjelder utrykningssertifikat og sertifikat for kjøretøyklassen i to måneder om man ikke finner annet egnet personell.

– Velfungerende
Ola Borstad, ambulansesjef i Prehospitalt senter ved Oslo universitetssykehus, er samstemt med både Yttre og Gundersen.

– Mye er bra, og vi støtter at begge på bilen må kunne kjøre den. Samtidig er det spesielt at det er krav til svartid på AMK, men ingen krav om hvor raskt ambulansen skal være fremme hos pasienten.

Samtidig som Borstads tjeneste har stått i bresjen for utviklingen av en bachelorutdannelse i paramedic, mener også han at utviklingen av lærlinger er en viktig rekrutteringsfaktor, og frykter for hva som nå vil skje.

– Dersom det blir slik at lærlinger kun kan operere som tredjemann på ambulansen, representerer dette en reell fare for avvikling av lærlingordningen i den norske ambulansetjenesten. Dette er svært alvorlig for vår tjeneste. Vi er i en situasjon hvor vi framover trenger mer ambulansepersonell enn det rekrutteringsgrunnlaget gir.

Han mener det er et faktum at lærlingordningen er velfungerende, veldokumentert og utprøvd, samt at den faktisk framstiller gode ambulansefagarbeidere av høy kvalitet.

– I tillegg til lærlingene hadde jeg håpet at veilederen også ville nevnt bachelor paramedic-studentene. Etter et gitt punkt i utdanningen burde disse kunne tilfredsstille kravene til å være «andremann» på ambulansebilen.

Dette for at de kunne fått ambulansepraksis og ha nytte av det videre i studiet og når de er ferdigutdannet.

Han legger til at ny akuttmedisinforskrift er en viktig premissgiver for ambulansetjenesten.

– De fleste prehospitale organisasjonene i Norge har svart på høringen, men det virker ikke som at tilbakemeldingene er nevneverdig vektlagt.

Budskap fra HOD
På utviklingskonferansen «Mot lysere tider» 2015, i regi av Helsedirektoratet, presenterte Kristin Lossius, spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, den nye akuttmedisinforskriften. Hun sammenlignet det tidkrevende arbeidet med forskriften med å løpe etter et bevegelig mål. De første utkastene forelå i 2011, men ting har forandret seg mye underveis.

Hun nevnte også at akuttmedisinforskriften kommer som en del av en bred gjennomgang av det akuttmedisinske feltet. Til høsten kommer Nasjonal helse- og sykehusplan, Primærhelsetjenestemeldingen har kommet, og Akuttutvalget skal ferdigstille sin innstilling i løpet av året.

Lossius la vekt på linjene mellom fagutvikling, kvalitetssikring og jus.

– Juridiske virkemidler må brukes med forsiktighet. Vi regulerer mye mer med jus enn andre land. Det bør ikke hindre gode og grundige løsninger. Forskriften må ikke bli en sovepute. Andre land bruker standarder, sertifiseringer og kriterieordninger. Luftambulansetjenesten i Norge har for eksempel utarbeidet standarder for redningsmenn.

Les også: Bekymret for mangel på faglige krav i luftambulansetjenesten

Budskapet til HOD er altså at man ikke kan bruke jus til å sette standarder, man må lage standardene selv. Et eksempel Lossius brukte var det faktum at forskriften ikke stiller krav til responstid.

– Skal det være en del av forskriften eller et kvalitetsmål som bør følges opp? Hva skal reguleres gjennom jus og hva på vanlig måte? Mange lener seg til forskriften når de skal diskutere beredskap, så går man så langt, men ikke lenger.

Altså må ambulansetjenestene ta ansvar selv for hva som er godt nok og ha høyere ambisjoner enn bare det å følge forskriften. Utfordringen er gitt fra høyeste hold.