Fagstoff
Nedkjøling behandles ulikt
Pasienter med alvorlig nedkjøling behandles svært ulikt av hjelpe- og helsepersonell i Norge. Ingen vet hva som er beste behandlingspraksis. Nå leter forskere etter den optimale behandling.
Pasienter med alvorlig nedkjøling behandles svært ulikt av hjelpe- og helsepersonell i Norge. Ingen vet hva som er beste behandlingspraksis. Nå leter forskere etter den optimale behandling, skriver Forskning.no.
Forskningsmiljøer i hele landet samarbeider nå om å finne en ny og felles prosedyre for å håndtere nedkjølte pasienter.
Bakgrunnen er en tidligere undersøkelse fra Haukeland Universitetssykehus og SINTEF som konstaterer at norske redningstjenester behandler nedkjølte pasienter på svært ulike måter.
Data fra undersøkelsen, der blant annet Røde Kors, ambulansetjenestene, Luftambulansen og 330-Skvadronen deltok, viste at mens noen sverger til å hindre ytterligere varmetap og ikke starte oppvarming av pasienten før på sykehuset, velger andre å varme opp den skadde allerede på ulykkesstedet.
Isolasjonsmaterialene som velges er også ulike: Noen pakker inn pasientene i bobleplast fordi dette fungerer som en dampsperre, mens andre bruker ulltepper og dyner.
– De ulike behandlingsregimene står i skarp kontrast til hvordan vi for eksempel behandler hjerte- og lungesyke, hvor vi har en felles nasjonal enighet om hva som er riktig behandling, sier Øyvind Thomassen, lege ved Akuttmedisinsk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus.
Dampsperre er viktig
– Det er stort behov for forskning og dokumentasjon på hvordan pasienter med alvorlig nedkjøling skal behandles. Vi vet blant annet at nedkjøling øker risikoen for dødsfall betraktelig hos pasienter med skader, sier SINTEF- forsker og arbeidsfysiolog Hilde Færevik.
På oppdrag fra Haukeland sykehus og finansiert av Norsk Luftambulanse har hun ledet et testoppdrag for å kunne avdekke en bedre praksis på området.
En rekke forsøk i SINTEFs fysiologiske kuldelaboratorium har gjort det mulig å måle og overvåke de fysiologiske reaksjonene til testpersonene under kontrollerte klimatiske forhold.
– Vi har målt kroppens varmetap og varmeproduksjon, temperaturutvikling på hud og i kjerne, samt dynamikken i fukt- og varmetransport fra personen til omgivelsene. Dette har gitt oss helt ny kvalitativ kunnskap om hvilke metoder som best forhindrer varmetap hos nedkjølte pasienter, forklarer Færevik.
Så langt viser resultatene at det er vesentlig at redningstjenesten pakker pasientene inn i en dampsperre før de blir pakket inn i tepper. Forklaringen er at siden nedkjølte pasienter ofte er våte, forsvinner en stor del av kroppsvarmen til teppet og omgivelsene via fordampning, i stedet for å holde seg i kroppen.
