Fra registeret kan man blant annet lese målene på vitalparametre under ambulansetransport til sykehuset og på akuttmottaket. Om disse målingene ikke er gjort, risikerer en stor del av pasientene å bli feilaktig og lavere prioritert ved videre behandling. Spesielt er pustefrekvens en målevariabel som ofte ikke er gjort, men det har stor betydning for å kunne identifisere svært syke pasienter, skriver den svenske Läkartidningen.

SVERIGE: Den svenske infeksjonslegeforeningen skal kartlegge hvordan svensk helsesektor oppfyller kvalitetsmål for pasienter som har fått alvorlig sepsis eller septisk sjokk, og må behandles på intensivandelingn innen 24 timer fra ankomst til sykehus. Derfor har de opprettet et nasjonalt kvalitetsregister.

Dataene som kommer inn til infeksjonsklinikkene gjennom regelmessige rapporter skal sammenlignes med data fra hele Sverige, hvilket kan føre til et grunnlag for forbedringsarbeid i hvert enkelt akuttmottak.

Noen av de tingene som registreres er vitalparametre i ambulansen og på akuttmottak.

Tiden det går til intravenøs væske blir gitt registreres. I flere studier har viktigheten av tidlig væskesubstitusjon blitt løftet fram.

Tiden fra ankomst til første gitte antibiotiadose er kanskje det viktigste kvalitetsparameteret. Flere studier har vist en sterk korrelasjon mellom fordrøyd antibiotikabehandling og økt mortalitet ved alvorlig sepsis og septisk sjokk.

Ifølge kvalitetsmålene bør respirasjonsfrekvensen måles hos alle pasienter. Men det savnes opplysninger om respirasjonsfreksvens hos 29 prosent av de rapporterte pasientene i 2009.

Bare halvparten av antall alvorlige sepsis eller septisk sjokk-tilfeller har blitt registrert.

I framtiden når digitale journalsystemer er ytterligere utviklet vil det forhåpentligvis finnes muligheter for at man ved et enkelt tastetrykk automatisk kan levere avidentifiserte data til et nasjonalt register.

Les mer om saken i Läkartidningen