Helsedirektoratet om nasjonal førstehjelpsdugnad

Fra Ambulanseforum nr. 2 2017. Av Helsedirektoratet

21. februar i år samlet helseminister Bent Høie og Helsedirektoratet representanter for helsemyndigheter, politikere, fagfolk og forskere, ideelle organisasjoner, Lærdal-fondet og Gjensidige-stiftelsen til et møte på Utstein kloster som markerte oppstarten på en femårig nasjonal førstehjelpsdugnad.

Dugnaden har sitt utspring i utredningen NOU 2015:17 Først og fremst — Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus.

NOU-en beskriver hvordan den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus kan gjøres bedre og hva som må til for å gjøre befolkningen i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade.

Nasjonal førstehjelpsstrategi

En nasjonal førstehjelpsstrategi er blant tiltakene som foreslås. En nasjonal satsning på å øke befolkningens førstehjelpskunnskaper, vil også bidra til å bedre den nasjonale helse beredskapen.

Foreløpig er prosjektet i etableringsfasen, og tiden frem til sommeren skal brukes til å få på plass styringsmodell, satsningsområder, prosjektplaner og budsjetter. Første rapporteringspunkt til helseministeren er 20. august.

Helsedirektoratet skal koordinere prosjektet og samarbeide bredt med fagmiljøene, interesseorganisasjonene, frivillige organisasjoner og pasientorganisasjoner i det som blir en av de største dugnadene for å redde liv og begrense følgene av alvorlig sykdom og ulykker utenfor sykehus.

Helsedirektoratet bidrar med tre prosjektmedarbeidere. Samtidig som prosjektet skal iverksette nye satsninger, er det like viktig å understøtte og videreføre pågående effektive og gode prosjekter.

For å sikre at effekten ikke blir borte når prosjektet er over, blir det viktig å forankre tiltakene i etablerte samfunnsstrukturer for å sikre at tiltakene lever videre også etter at dugnadsperioden er over.

I tillegg til å styrke befolkningens kunnskaper i førstehjelp skal også helsetjenestens evne til å yte rask og effektiv hjelp bedres. Her er noen av de foreslåtte satsningsområdene:

Tilgang til hjertestarter

Hjertestarterregisteret – www.113.no - er under etablering i regi av NAKOS for å sikre at AMK-sentralene har oversikt over tilgjengelige hjertestartere.

Det er allerede registrert flere tusen enheter som nå kvalitetssikres.

Eksempelvis har Rema 1000 allerede registrert 591 hjertestartere som er tilgjengelige i deres butikker.

I løpet av april skal koblingen mellom registeret og AMK-sentralene være på plass. AMK-operatørene vil da kunne se alle tilgjengelige hjertestartere i en egen kartløsning.

Styrke AMK-sentralens veiledning til publikum

Vi vet at det er tidlig hjerte- og lungeredning (HLR) og HLR med god kvalitet som redder liv ved hjertestans.

Vi vet også at kvaliteten av publikums HLR er god hos de som har førstehjelpskurs og enda bedre hos de som har førstehjelpskurs og samtidig gis god veiledning av AMK-operatører.

Aller best kvalitet oppnås dersom god publikums-HLR kombineres med tidlig elektrosjokk (bruk av defibrillator).

Erfaringer fra AMK-sentralene viser at innringer sjelden forstår at pasienten har hjertestans og derfor sjelden har igangsatt HLR før de kontakter 113.

Det er derfor viktig at AMK-operatøren i tillegg til ordinær ut alarmering av helseressurser (ambulanse/lege), tidlig gjenkjenner at pasienten har hjertestans, gir god veiledning om HLR og evt. bruk av hjertestarter.

Vi vet at AMK-operatørenes erfaring og derfor også trening med å håndtere hjertestans er begrenset.

Gjennom et eget delprosjekt ønsker vi å øke AMK-operatørenes kompetanse til tidlig identifisering av hjertestans, yte god publikumsveiledning og gjøre bruk av tilgjengelige hjertestartere.

Bygge ut ordningen med "akutthjelpere"

Flere steder i landet er det etablert ordninger hvor for eksempel helsepersonell, brannvesen, vektere og andre, kan varsles og yte førstehjelp frem til ambulanse eller lege kommer til stedet.

«Mens du venter på ambulansen», i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Fagforbundet og Gjensidigestiftelsen, og Bjarkøy-modellen er eksempler på slike modeller og tiltak.

Målet er å forsterke og utbre slike modeller i varige strukturer.

Lokalisering av hendelsessted

For at ambulansen skal finne raskt frem er det viktig at AMK kan identifisere hvor innringer befinner seg med så stor nøyaktighet som mulig.

En økende andel av nødsamtalene kommer fra mobiltelefon hvor innringers posisjon i dag beregnes ut fra basestasjonen som er i bruk.

Dette gir en nøyaktighet på slike samtaler som varierer fra noen hundre meter til 50 kilometer.

De tre nødetatene samarbeider om å få på plass en løsning som gjør at det automatisk blir sendt GPS-posisjon til nødsentralene når publikum ringer et av de tre nødnumrene (110, 112 og 113).

Nødnett

Innføringen av nødnett i helsetjenesten nærmer seg ferdigstillelse.

I løpet av mars har legevaktsentraler og akuttmottak i Bodø, Hamarøy, Lofoten og Vesterålen tatt i bruk ny kontrollromsløsning. Innføringen av Nødnett i Bodø AMK-område og Nordland fylke er ferdigstilt.

Legevaktsentraler og akuttmottak i Troms var ferdig med innføringen i februar.

Nå blir det en liten pause i innføringen av Nødnett i Finnmark til over sommeren, i påvente av at nytt sykehusbygg og ny AMK-sentral i Kirkenes blir klart.

Planen er at AMK-sentralen tar i bruk Nødnett i september/oktober og at legevaktsentraler og akuttmottak tar i bruk ny betjeningsløsning fortløpende utover høsten. Innføringen av Nødnett i helsetjenesten vil være ferdig i løpet av 2017.

Direktoratet for nødkommunikasjon slått sammen med DSB fra 1. mars

Nødnett er blitt et svært viktig verktøy i nød- og beredskapssammenheng. Sammenslåingen med DNK betyr at DSB nå skal ivareta og være statens kompetanseorgan for nød- og beredskapskommunikasjon, systemansvarligmyndighet og eier av samfunnskritisk infrastruktur, samttjenesteleverandør for Nødnett.

Tidligere DNK er innlemmet i DSB som Avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon (NBK). Dette støtter regjeringens ambisjon om at å samle ansvar vil være positivt for bruk, utbredelse og videre-utvikling av Nødnett.

– Vi er nå i en fase hvor Nødnett er ferdig utbygd og man skal over i en drifts- og forvaltningsfase. Derfor er det viktig å etablere og sikre at brukerne har et bra verktøy, og at Nødnett har god tilgjengelighet og stabil og sikker drift. Tilførselen av teknisk kompetanse til DSB legger til rette foren mer strategisk tilnærming til nød- og beredskapskommunikasjon og til IKT-utvikling på samfunnssikkerhetsfeltet, sier Cecilie Daae, direktør i DSB.

Brukernes kontaktpunkter for Nødnett forblir de samme som tidligere.