Hopp til hovedinnhold
Solnedgang.


Mot lysere tider – i solnedgang? Akuttmedisin og samfunnssikkerhet

Hva vi må jobbe med i dagens helseberedskap, mobilhelse, standardiseringsprosjektet i Helse Sør-Øst og opplæring av personell i AMK-sentraler var noen av temaene den første dagen på konferansen «Mot lysere tider».

For fjerde og kanskje siste gang, ble Helsedirektoratets konferanse «Mot lysere tider» arrangert i slutten av april.

Konferansen startet i utgangspunktet som en utviklingskonferanse for nødmeldetjenesten, men har ekspandert temaområdene og kaller seg nå en «Nasjonal utviklingskonferanse for den akuttmedisinske kjede».

Det var likevel foredrag omkring nødmeldetjenesten som dominerte.

Etter at Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst (HSØ) hadde ønsket velkommen, snakket Cecilie Daae, assisterende helsedirektør om de akuttmedisinske tjenestene i et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv.

I etterkant var det ikke så overraskende at Daae konsentrerte seg om dette temaet: Siste nytt er at hun blir direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september.

– Vi lever ikke i et isolat og kan ikke være oss selv nok. Beredskap og samfunnssikkerhet har stått mer fram, og samvirkeprinsippet har fått nytt innhold, mening og tyngde etter den 22/7-2011. Vi må jobbe mer på å forberede oss på nye, komplekse situasjoner. Forventningene øker til hva vi skal mestre og håndtere, sa Daae.

I det Ambulanseforum har deadline kommer også Riksrevisjonens slakt av Justis- og beredskapsdepartementet og DSB: De mener at beredskapen i Norge er på samme nivå nå som den var den 22. juli 2011.

Beredskapsperspektiv

Daae sa at helsesektoren er Norges største beredskapsorganisasjon, og at vi må bedre samarbeidet mellomprimær- og spesialisthelsetjenesten.

I tillegg nevnte hun at å få til øvelser på tvers er krevende i løpet av travle dager, men at Helsedirektoratet har prøvd å bidra ved å gi ut sambandsreglement og veileder for masseskadetriage.

– Vi vet det ikke er implementert, så der har vi et stykke arbeid å gjøre. Det samme gjelder PLIVO (prosedyrer ved pågående livstruende vold). Vi har blitt kjempeflinke til å evaluere hendelser, men når vi legger evalueringene sammen finner vi de samme utfordringene hver gang.

Hun oppsummerte:

– Kommunikasjon, ressurser, lokalisering og felles situasjonsforståelse. Vi strever med løpende oversikt og å skape felles situasjonsbilde. Vi må jobbe med planer. Improvisering krever veldig mye øvelse.

Videre:

– Vi blir ofte hendelsesfokuserte – på enkelthendelser og enkeltpersoner, og lite analytiske. Spørsmålet hvorfor gjør at vi kan se sammenhenger mellom maskin, menneske, materiale og metode.

Hun sa også at vi ofte ikke rekker å evaluere før vi får en ny hendelse, og det er mulig vi ikke går dypt nok og tar ut læringspunkter eller ser nok på bakenforliggende årsaker.

– DSBs risikobilde må brukes mer systematisk. Vi må forberede oss på diverse komplekse situasjoner.

Velferdsteknologi og mobilhelse

– Det er gråsoner mellom helsetjenestens nødsentraler og sentraler som skal overvåke velferdsteknologi, konstaterte Lasse Frantzen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet på «Mot lysere tider».

Per nå har 31 kommuner i Norge prosjekter på velferdsteknologi som går på trygghet og mestring hjemme.

Planen er å spre dette fra 2017.

I fire fylker følger man opp mellom 4-500 personer med kroniske sykdommer på avstand med såkalt velferdsteknologi. Det jobbes også med et mobil-helseprosjekt (m-helse) hvor man ser på alt mobiltelefoner kan brukes til.

– I løpet av året vil vi se hvordan dette bør rigges og komme med nasjonale anbefalinger, sa Frantzen.

Sensorer, GPS-sporing, digitalt tilsyn og elektroniske medisindispensere er hete temaer om dagen.

Mot lysere tider


Konferanse i regi av Helsedirektoratet og et regionalt helseforetak: Hvilket RHF går på omgang.

  • Startet i utgangspunktet som en utviklingskonferanse for nødmeldetjenesten, men konferansen har ekspandert temaområdene og kaller seg nå en «Nasjonal utviklingskonferanse for den akuttmedisinske kjede».
  • Arrangert for fjerde og kanskje siste gang i slutten av april.
  • 2012 Første konferanse i Helse Nord i Tromsø
  • 2013 Helse Vest og Bergen
  • 2014 Helse Midt-Norge og Trondheim
  • 2015 Helse Sør-Øst og Lillestrøm
Andre dag av «Mot lysere tider» hadde blant annet fokus på minoritetshelse. Seniorrådgiver Per Kristian Andersen fra Helsedirektoratet på talerstolen, med tolk i forgrunnen.

– M-helse vil gi oss store utfordringer framover. Apples helseapplikasjon vil få måleinstrumenter for 74 ulike kroppsfunksjoner. Man kan selv analysere egne blodprøver.

Dette er langt utover hva et ordinært fastlegekontor kan gjøre av blodanalyser. Det vil gi innbyggerne en helt ny innsikt i egen helse og helseutfordringer.

Frantzen sa at fastlegene vil oppleve en helt annen verden når denne type konsumprodukter kommer på markedet og får utbredelse, og at det vil tvinge fram nye typer tjenester.

– Det går mot online legevakter som kan ta imot målingsresultater. Samtidig som dette kan gi bedre beslutningsgrunnlag, er også kvaliteten på slikt utstyr variabelt, men vi kommer til å møte en fremtid der m-helse vil være en del av pasientenes liv.

Han avsluttet med å si at det vil skje mye på det telemedisinske feltet i 2015 og at mange brikker vil falle på plass, uten at han utdypet dette noe nærmere.

– I dette arbeidet må forholdet til helsetjenestenes nødsentraler avklares, sa han.

«M-helse vil gi oss store utfordringer framover. Apples helseapplikasjon vil få måleinstrumenter for 74 ulike kroppsfunksjoner»

Daae trakk også fram nasjonal helseberedskapsplan som et dokument man er stolte av i Helsedirektoratet. Samtidig sa hun at man per i dag ikke har enhetlige varslings-, koordinerings- og rapporteringslinjer i helsesektoren i krisesituasjoner.

Hun viste blant annet til da beredskapen ble høynet i landet på grunn av terrorvarsel i sommer og politiet begynte med midlertidig bevæpning av personellet.

Daae avsluttet med å si at «Vi er ikke alle i hver vår båt lenger. Vi er kommet tettere på hverandre. «Mot lysere tider» har hatt betydning for direktoratsarbeidet og skriftlige prosedyrer som vi bruker.»

Nå gjenstår det å følge med framover: Vil silotenkingen i direktoratene som representerer nødetatene, bli mindre og blir det mer synergier på tvers nå som DSB får en erfaren helsebyråkratleder som øverste leder?

AMK og standardisering i HSØ

Arild Østergaard, for tiden prosjektleder i Helse Sør-Øst, fortalte om videreutvikling av prehospitale tjenester i denne regionen. Per i dag er det håndteres like arbeidsprosesser ulikt.

Det mangler ensartede og kvalitetssikrede styringsdata fra Helsedirektoratet. AMK-sentralene har ikke løsninger for overflow dersom en sentral blir overbelastet med innringere.

Flere AMK-sentraler mangler fullverdige reserveløsninger.

Det finnes ingen felles eller enhetlig bestillerfunksjon for IKT, eller et felles driftsmiljø som grunnlag for enhetlig drift av IKT-systemer. Det mangler elektronisk beslutningsstøtte i AMK-sentralene, og opplæringen i sentralene er forskjellig.

Østergaard nevnte også at flight following per i dag ikke er en dedikert rolle i AMK, og at retningslinjene for flight following ikke er godt nok kjent. Man ble oppmerksom på manglende koordinering av og oversikt over ambulansehelikoptrenes bevegelser etter den 22. juli.

– Vi bruker mye ressurser rundt omkring, men vi er ikke godt nok samkjørt. Dermed blir det ikke en likeverdig tjeneste.

Han sa også at operativ leder helse (OLH)-rollen trengs å standardiseres, særlig fordi man også har arbeid over helseforetaksgrenser og politidistrikter. Han nevnte at et fagråd har eksistert i mange år, men at man likevel gjør ting forskjellig.

– Kanskje burde man dele opp i nye roller: Operativt arbeid og kvalitetsarbeid? I 2015 vil vi arbeide med en utredning om fellesfunksjoner for å sikre standardisering og beskrive en modell som sikrer forpliktende fellesfunksjoner.

Det foregår et forprosjekt om prehospital IKT som vil ta tak i de tingene som må gjøres regionalt.

Standardisert flyvelederopplæring: En modell for AMK?

Rett etter Ødegaards foredrag holdt lederen for Avinor Flysikring AS sin avdeling for kompetanseutvikling og utdanning foredrag om hvordan de har standardisert flyvelederopplæringen.

Håvard Arne Mathlin fortalte om Avinors program for å selektere flyveledere og hvilken treningsfilosofi de har.

Dette lå noen trappetrinn over i profesjonelt inntrykk om man sammenligner med den lokale rekrutteringen og opplæringen som foregår på de norske AMK-sentralene i dag.

Selekteringen hos Avinor inngår i et europeisk standardisert program kalt FEAST: First European Air Traffic Controller Selection Test.

Selekteringen har fire faser.

Først testes kandidatenes kognitive evner; som evnen til hurtig oppfatningsevne, evne til å planlegge og tenke i flere dimensjoner, samt multitaskings-ferdigheter.

I fase to testes kunnskaper og engelsknivå.

I fase tre er det forskjellige arbeidstester, i fase fire intervju og personlighetstest. Til slutt kommer sikkerhetsklarering og medisinsk sjekk.

– Vi har fokus på kandidatenes læring og utvikling. Vi tilstreber å tilpasse opplæringen etter dette, og tror at det må gis rom for prøving og feiling for å oppnå effektiv læring.

I Avinor er treningsprogrammet utformet slik at man må oppnå forskjellige nivåer i læringsutbyttet før man får gjøre forskjellige ting. Kandidatene kan bruke forskjellig tid på å nå ulike nivåer.

– Man er ikke ferdig utlært før man er god nok.

At de inngår i et europeisk system gjør også at man får en lik internasjonal forståelse av regelverk.

– Før innføringen var rekruttering og seleksjon også bra. Den store forskjellen nå er at vi vet at det vi gjør og det de andre gjør er tilsvarende, avsluttet Mathlin.

Tre AMK-sentraler, tre modeller

Etter Mathlins foredrag snakket to ledere og to fagutviklere fra AMK-sentraler i Norge: Sørlandet, Sør-Trøndelag og Oslo. Det viste seg at alle tre AMK-sentraler har forskjellige modeller for hvordan sentralene drives, og selvfølgelig mener at deres modeller er best.

Sørlandet har gått vekk fra å ha personell som jobber både på AMK og i mottak, det samme har Oslo. De har personell som kun jobber i AMK.

Begge mener at man ikke kan bli like god i begge deler. I Sør-Trøndelag synes de det er en fordel med jobbrotasjon.

Ole Kristian Skomedal, leder for AMK på Sørlandet, synes ansvaret for lokalkunnskap påhviler lokale ressurser – altså ambulansen, Susanne Celius fagutvikler hos AMK Oslo/Akershus var enig, samtidig som hun understreket at de grove linjene lå hos AMK-personellet.

Kirsten Mo Haga, leder for AMK Sør-Trøndelag, mente at kjennskapen til lokale forhold er viktig, for eksempel hvor det går ferger og at legevaktsdistriktene forandrer seg på ettermiddagen.

Konklusjonen på denne sesjonen var at generalist/spesialist-debatten lever i beste velgående.