Tenk deg en situasjon der du som ambulansepersonell henter en person som ikke samarbeider og som nekter å ha på seg sikkerhetsbeltene på båren under transporten. Du har ingen klar hjemmel i helselovgivningen for å utøve tvang for å sørge for en sikker transport, så skal du da be om politiets bistand selv om du egentlig ikke trenger den? Eller skal du håndtere situasjonen selv ved bruk av mild tvang som for eksempel å skyve pasienten tilbake på båren og holder over utløser på sikkerhetsbeltene på båren?

Slike situasjoner står vi som ambulansepersonell i ganske ofte. Politiet blir bedt om å bistå til oppdrag der tvang er nødvendig, selv om vi som ambulansepersonell i praksis ikke trenger politiets hjelp.

Ambulansepersonell har ingen klar hjemmel i helselovgivningen for å utøve tvang, her definert som overvinning av motstand, overfor pasienter som motsetter seg å sitte fastspent i sikkerhetsbelter i ambulansen. Av den grunn ber ambulansepersonell om bistand av politiet når pasienten motsetter seg helsehjelpen, også når ambulansepersonellet er fysisk i stand til å håndtere pasientens motstand. Politiet bes dermed om bistand til oppdrag der tvang er nødvendig, selv om det i praksis er unødvendig med politibistand. Vi mener det finnes et «hjemmelstomt» rom som hindrer ambulansepersonell i å utøve jobben sin på en forsvarlig og trygg måte, og som fører til unødvendig bruk av politibistand.