Hopp til hovedinnhold


– Mange lever godt etter hjerneblødning

Den største studien i Norge på omfang av hjerneblødning og overlevendes tilstand etterpå, viser at mange pasienter fungerer godt flere år etterpå, skriver Dagens Medisin.
Det kommer frem av doktorgradsarbeidet til lege og forsker Arnstein Tveiten ved Sørlandet sykehus, der han har kartlagt forekomst av hjerneblødning i Norge.
Overrasket over funnene
- Da jeg traff pasientene, hadde det gått i gjennomsnitt drøyt tre og et halvt år siden hjerneblødningen. Flertallet bodde da hjemme, og to av tre var uavhengig av hjelp i dagliglivets aktiviteter, sier Tveiten.
I forrige uke avla han doktorgrad på forekomst av hjerneblødning i Norge.
Om lag 10 til 15 prosent av alle hjerneslag er hjerneblødninger. I Agder får om lag 50 personer hjerneblødning hvert år.
Dødeligheten er høy: Drøyt en tredel - 36 prosent - dør i løpet av første måned.
- Studien viser at antall tilfeller og dødeligheten i Agder er på nivå med tall fra europeiske studier. Risikoen øker med alderen, og flere menn enn kvinner får hjerneblødning. 27 prosent av pasientene som fikk hjerneblødning brukte den blodfortynnende medisinen Marevan. Dette er høyere enn i de fleste andre studier, men skyldes trolig at det er blitt vanlig i vår region å bruke Marevan til å behandle eldre med hjerteflimmer, sier Tveiten i en pressemelding.
Les mer om saken hos Dagens Medisin