Hopp til hovedinnhold
Systemet som sådan har liten nytte av god magefølelse, så derfor må man reflektere over den - slik at man kan gi den tause kunnskapen videre. Illustrasjonfoto: Courtney Morris


Psykiateren hjørne: Magefølelsen

«Jeg bare kjenner at det er det riktige å gjøre.» Utsagnet ledsages av en hånd på magen. Kanskje har vi sagt og gjort noe liknende selv, eller vi har sett og hørt en kollega eller venn gjøre det. Vi lar oss styre av magefølelsen vår.

Ambulanseforum nr. 1 2018. Tekst av: Anne Kristine Bergem

Det er mange forklaringer på hva magefølelse er.

Uansett hvor enkle eller kompliserte forklaringer vi bruker, vil magefølelsen for de fleste være noe i slekt med intuisjon.

Vi føler noe i en gitt situasjon som gir oss en formening om hva som er rett å gjøre.

En måte å forstå magefølelse på er som en samling av erfaring og kunnskap man har, men kanskje ikke har bevissthet om eller språk for.

Jeg jobbet ved en sikkerhetsavdeling i psykisk helsevern i mange år. Mange dyktige personer arbeidet der. Med stor ro håndterte de krevende situasjoner, og det forekom sjelden utageringsepisoder på deres vakter.

Anne Kristine Bergem er lege med spesialisering i psykiatri, forfatter og har en mastergrad i ledelse. Hun har erfaring både fra klinisk arbeid og helseledelse. Hun kan nås på akbergem@me.com.

På spørsmål om hvordan de klarte å roe ned vanskelige situasjoner eller gripe inn i situasjoner før de utviklet seg til det verre, var det mange som ikke hadde svar.

«Neeei, jeg ser han blir svart i blikket …» eller «Det ligger i lufta, liksom …» eller liknende utsagn var ikke sjeldne.

De ville nok kunne si at de stolte på magefølelsen sin. Mange av dem gjorde det også med rette. Men magefølelsen har begrenset nytteverdi dersom man ikke er i stand til å sette ord på det man føler og tenker.

Hvordan oversette taus kunnskap

God magefølelse gir i beste fall det mennesket som eier magefølelsen i stand til å håndtere krevende situasjoner på en god måte, men systemet som sådan har liten nytte av noens magefølelse.

Prosessen ved å oversette magefølelse til ord kan være krevende, men det er samtidig det som må til dersom den tause kunnskapen skal bli til nytte for et team, for et kollegium eller på en arbeidsplass.

Når noen har utviklet en god magefølelse eller er blitt kloke med årene, er ikke det noe som har kommet av seg selv. Årene kommer riktignok av seg selv, men det eneste som skjer automatisk, er at man da eventuelt har gjort det man har gjort mange ganger.

For å bli klok av den erfaringen man har gjort seg, kreves at man har reflektert over det man har gjort. Gjennom refleksjon kan man lage seg erfaring fra det lure man har gjort, og også lære av de feilene man har begått.

Reflektere over følelser

Det er jo ikke slik at bare fordi noen har en tanke i hodet sitt, så er den sann eller riktig.

Verken tanker eller følelser er til å stole på, bare fordi de har oppstått. Uansett hvor god og riktig magefølelse man har, er det derfor alltid nødvendig å reflektere over sine følelser.

I tillegg er det viktig med god teoretisk kunnskap i yrkesutøvelsen i et fagfelt.

Teoretisk kunnskap forteller oss hva det er forsket på og hva det finnes samlet kunnskap om på et fagfelt. Teoretisk kunnskap gir oss muligheten til å lære av andres erfaringer – gjennom hundrevis av år med prøving og feiling.

Jeg hørte en foreleser snakke om sikkerhet i flybransjen.

Han fortalte at det er ikke de ferske pilotene som utgjør den største sikkerhetsrisikoen. Det er de erfarne pilotene med lang erfaring og grått hår.

Still spørsmål - også til erfarne

Hvorfor? Ikke fordi de ikke har høy kompetanse eller utmerkede ferdigheter. Nei, de utgjør en sikkerhetsrisiko fordi kolleger har for stor respekt for deres erfaring til å stille spørsmål ved det de gjør.

Det er lettere å påpeke feil og stille spørsmål ved handlinger gjort av unge og uerfarne enn det er av eldre og erfarne.

Folk gjør feil iblant.

Da er det avgjørende at rutinene og arbeidsmiljøet er slik at kolleger stiller spørsmål ved det som gjøres og at ikke respekt for erfaringer misforstås.

Man blir altså ikke klokere med årene – automatisk. Skal man bli klok må man evne å lære – både av det man gjør rett og det man gjør galt. Man må også evne å lære av andres erfaring. Sist, men ikke minst må man aldri slutte å stille spørsmål både til seg selv og andre.

Magefølelsen har begrenset nytteverdi dersom man ikke er i stand til å sette ord på det man føler og tenker.