Fra Ambulanseforum nr. 5 2014. Tekst: Live Oftedahl

Det er ikke ofte oppdraget går ut på å intervjue en 90 år gammel pensjonert anestesilege.

Det er sjelden jeg får prestasjonsangst i forkant av intervjuer, men på forhånd kjenner jeg nerver. Det hadde vært mindre skummelt å møte kongen egentlig.

Hvordan skal jeg forholde meg? En 90-åring kommer fra en tid med en for oss glemt høflighetskultur, hvor man sa De, brukte titler og etternavn, tok av seg lua og nikket om man var gutt eller neiet om man var jente, hadde stor respekt for autoriteter og privatlivets fred, og man pyntet seg når man skulle til legen.

Kan jeg si du? (Jeg kommer til å glemme meg uansett.) Vil det bli lett å kommunisere? Hører han godt? Ser han ok? Er han klar i toppen? Jeg tar meg selv i å ha mange fordommer.