Ambulansetjenestens responstidskal ikke lenger måles kommunevis. Ifølge Nationen skal man i stedet beregne gjennomsnittstider i de regionale helseforetakene, skriver Gudbrandsdølen Dagningen på lederplass.

(Red.anm.: Det er på kommunenivå man foreslår median registrering. Når det gjelder AMK-områdene foreslås å opprettholde registrering av 90-persentil.)

Responstid er den tid det tar fra noen ber om hjelp og til hjelpen er på stedet. 

For friske folk er diskusjoner om responstid gjerne en debatt om ressursbruk. Folk som har valgt å bosette seg i områder med lang kjøretid fra nærmeste ambulansestasjon, brannstasjon eller politipatrulje, erkjenner at responstid må være noe annet i utkantene enn den er i befolkningstunge områder. Det betyr ikke at det er greit å måle kvaliteten på andre måter, eller på måter som gjør distriktenes spesielle utfordringer mindre tydelige. 

I dag møter vi ambulansetjenesten med veiledende krav om responstid på 12 minutter tettbygde strøk, og drøyt det dobbelte i grisgrendte områder. Selv om denne standarden ikke er lovfestet, sier den noe om hvilke forventninger bør ha. Vi vet at det kan oppstå situasjoner da det av ulike årsaker ikke er mulig å rekke fram i tide, men har visshet for hva som vil være en normalsituasjon. 

Når kvaliteten på tjenester skal måles og vurderes, må det gjøres på måter som gir et riktig bilde av hvordan tjenesten fungerer. Detaljeringsgraden må være slik at vi kan vurdere hvordan beredskap fungerer helt ned på kommunenivå. Det gjelder også det som kalles prehospitale tjenester.

Ambulanseforbundet Delta mener endringen kan føre til dårligere ambulanseberedskap i distriktene. Det er en bekymring vi deler. Vi vil ha målinger som gir gode bilder av hvordan beredskapen er.

Les hele lederen hos Gudbrandsdølen Dagningen