Adresseavisen kunne forrige uke melde at helsedirektoratet endrer måten ambulansenes responstid måles på, skriver Adressa på lederplass. Det nasjonale målet er at 90 prosent av befolkninga skal nås innen 12 minutter i byene og 25 minutter på bygda.

I kommunene skal man nå måle mediantiden av utrykningene istedenfor. Flere roper varsko, og vi deler bekymringen for at den nye målemetoden på sikt kan svekke ambulanseberedskapen i distriktene.

Både Senterpartiet og Ambulanseforbundet i arbeidstakerorganisasjonen Delta uttrykker bekymring for at endringen vil føre til nedleggelser av ambulanser. Vi forstår bekymringene. Ambulansetjenestene i distriktene er sårbare i utgangspunktet. For mange har avstanden til nærmeste sykehus blitt lenger. De som bor i distriktene må sikres et robust og trygt ambulansetilbud.

En rapport fra Helse Midt-Norge fra 2019 viser at utrykningstiden økte i 28 av 38 trønderske kommuner fra 2018 til 2019. Dette er ifølge Delta en naturlig konsekvens av at ambulansene får flere oppdrag, men ikke flere ressurser. I Meråker pågår en aksjon fra lokalbefolkningen mot at helseforetaket vil tillate lengre responstid for ambulanser på nattestid i kommunen. Nedleggingen av helsebuss-tilbudet flere steder i Trøndelag, har også gjort mange utrygge.

Om regjeringen ønsker å gjøre bygda til et mer attraktivt sted å bo, må tryggheten være tilstede. Når kvaliteten på helsetransporten til stadighet trekkes i tvil, forsvinner denne tryggheten. Ved å endre måten responstiden måles på, vil det for mange kunne fortone seg som en måte å gjøre tallene penere på, uten å forandre realiteten.

Uansett valg av målemetode: Ambulansetilbudet i distriktene må ikke svekkes. Organisering av og mål for ambulansetilbud er spørsmål som naturlig engasjerer, særlig der hvor det er langt til sykehus. Så langt har endringen skapt forvirring og utrygghet. Det er helsemyndighetenes ansvar å sikre at de som advarer mot et dårligere tilbud ikke får rett.

Les hele lederen hos Adressa