Kommunikasjon ved beredskapssituasjoner var enklere før
Varsling av innbyggerne skjedde ved hjelp av varder, eller veter, så tidlig som i eldre jernalder her i Norge. I papiravisenes tid har vi sett ekstrautgivelser ved større hendelser.
I vår tid rår vi over digitale verktøy som setter oss i stand til å produsere ekstrautgivelser hvert minutt om vi vil, skriver Fred Inge Skjærum, beredskapskoordinator i Porsgrunn kommune i et innlegg i Varden.
Da Janus Krums som ferjepassasjer tvitret om passasjerflyet som nødlandet i Hudson River 15. januar 2009, forandret mye seg i måter og i hvilken hastighet kritiske hendelser bekjentgjøres.
Krums som privatperson postet en kort tekst og et bilde på Twitter om bord på ferjen som kom flyet til unnsetning og tok eierskap til situasjonen lenge før etablerte nyhetsmedia kom på banen.
Ved kritiske hendelser ser vi nå hvor mange aktører som er i stand til å spre et budskap i en mengde ulike media.
Nyheter sprer seg med lynets hastighet. Innbyggere har forventninger om å bli informert umiddelbart, uavhengig av tid på døgnet.
Kommentarfeltene i sosiale media koker over og de gir også mulighet for toveis kommunikasjon.
Det sistnevnte er på godt og vondt.
Dersom alle aktørene innehadde samme kunnskap, behov og lik situasjonsforståelse, hadde det ikke vært grunnlag for dette leserinnlegget. Slik er det dessverre ikke og kommunikasjon ved beredskapssituasjoner har vokst til å bli en svært viktig og krevende oppgave det siste tiåret.