Hopp til hovedinnhold
Selvmordstanker, hoppe
Illustrasjonsfoto: Thinkstock


Kjære politi og akuttpsykiatrisk helsevesen

Er det blitt sånn at vi som er psykisk syke, er blitt kriminelle og oppmerksomhetssyke? Er det kun slik dere ser på oss?

Det er i hvert fall slik jeg føler jeg blir behandlet i møte med dere som etater når jeg står i dype kriser, skriver en anonym kvinne i Trøndelag i Midtnorsk debatt.

Jeg er 20 år og har en psykisk lidelse som gjør at jeg i perioder blir veldig dårlig og kan få sterke tanker om å ta mitt eget liv.

I det siste har jeg dessverre også vært ganske dårlig, men det betyr ikke at jeg er blitt kriminell eller oppmerksomhetssyk.

La meg forklare.

De første jeg møter i slike perioder er ofte politi. Og jeg skjønner at politiets oppgave i første rekke består av å unngå fare for liv. Men jeg setter store spørsmålstegn rundt hvordan man blir behandlet.

For det første så tar de i deg og bare river deg med. De setter også på håndjern for å få kontroll over situasjonen, noe jeg kan forstå. Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor man skal bli møtt med dårlige holdninger og folk som snakker over hodet på deg om hvor håpløs du har vært tidligere.

Hva vet vel de om hvordan jeg tenker og hvordan jeg har det?

Ja, jeg kan være frustrert fra før, men å få slike kommentarer slengt over hodet, gjør ikke akkurat situasjonen noe lettere. Snarere tvert imot. Jeg blir lei meg, sint og frustrert. Hvorfor? Jo, fordi det er som om jeg har fått ett stempel på meg som jeg ikke har fortjent. En tidligere handling sier ingenting om hvordan jeg er som et menneske.

I helsevesenet er det ikke akkurat bedre. Når du kommer til en tvangsinnleggelse med politi og ambulanse iført håndjern og allerede er oppspilt over det de ute i felten har slengt over hodet på deg, så blir det ikke bedre av å bli møtt med ordene «ro deg ned», «ta deg sammen», «oppfør deg som en voksen».

Jeg tror ingen av de som møter deg, vet hvor dypt de ordene stikker. Det gjør dritvondt og har kanskje en motsatt effekt av det de ønsker.

For i stedet for å roe meg ned, blir jeg enda sintere, mer lei meg og frustrert. Jeg har opplevd at når politi har tatt på håndjern, så holdes de på hele veien til psykiatrisk, selv om jeg har roet meg ned og ikke er til fare for noe eller noen.