«Jeg føler meg rett og slett tryggere på meg selv etter denne utdanningen»

Fra Ambulanseforum nr. 1 2020 Tekst: Anne Mette Bjørgen, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet og Line Kristiansen, prosjektleder ved Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet har gjort en undersøkelse blant studentene som har gått Nasjonal paramedic-utdanning.

Ett av hovedfunnene er at studentene ser ut til å styrke sin yrkesidentitet som paramedic samtidig som de utvikler sine kommunikative kompetanser.

Hva skjer med Nasjonal paramedic-utdanning?

Videre ser vi at refleksjon over egen praksis er sentralt for opplevelsen av å utvikle fagkunnskap og fagspråk, samt praktiske ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid.

Større trygghet

Det viser seg også at studentene opplever styrket selvtillit og trygghet i yrkesrollen, i tillegg til økt yrkesstatus.

En av studentene formulerer det slik:

«Jeg har i løpet av kun to år endret min arbeidsutførelse. Økt kunnskap og innlærte ferdigheter har kommet både meg, kollegaer og pasienter til gode. Jeg føler meg rett og slett tryggere på meg selv etter denne utdanningen :-)»

Denne og lignende uttalelser fra andre studenter vitner om at studiet «treffer» slik at det styrker studentenes forestillinger om «hvem» de er og kan bli i sin yrkesrolle og profesjon.

Som alle profesjonsstudier, skal norsk paramedic-utdanning utvikle fagkunnskap, ferdigheter, holdninger, personlig engasjement og yrkesidentitet slik at studentene håndterer de krav og forventninger som stilles til ambulansetjenesten.

Yrkesidentitet forstår man som forestillinger om egen yrkesrolle og hva god yrkespraksis innebærer.

Styrket yrkesidentitet

Ambulansepersonell har tradisjonelt ikke hatt en like tydelig yrkesidentitet som for eksempel leger og sykepleiere, der yrkesidentitet uttrykkes blant annet i yrkestitler og formalisert utdanning.

Vi legger til grunn at yrkesidentitet kommer til uttrykk gjennom hvordan studentene beskriver sine læringserfaringer i studiet.

Utdanning handler ikke bare om å lære fag og metoder – det handler også om opplevelsen av å «bli» en paramedic.

En slik opplevelse forstås som nært koblet til identitet. Det har derfor vært viktig å undersøke hvordan individuelle opplevelser av yrkesidentitet kan få betydning i profesjonsstudier.

Vår undersøkelse viser hvordan videreutdanning kan bidra til å utvikle yrkesidentitet, og hvordan yrkesidentitet kan utvikle yrkespraksis.

Den individuelle siden ved yrkesidentitet må ses i samspill med en kollektiv yrkesidentitet, altså med fellesskapets måter å tenke og handle på.

Vi ser arbeidsplassen og videreutdan­ningen som sammenkoblede fellesskap med ulike krav og forventninger.

Reforhandlet yrkesidentitet

På en ambulansestasjon kan vi se for oss at kolleger forhandler seg fram til en felles forståelse av hva som kjennetegner en god paramedic (vi som jobber her er paramedics og vi mener ...).

Kollegafellesskapets forestillinger, verdier og normer for hva som regnes som relevant kunnskap og arbeidsmåter, vil bidra til utvikling av en individuell yrkesidentitet.

Denne kommer til uttrykk i den enkeltes mening om profesjonen (jeg er en paramedic som mener ...), og er resultat av identifikasjon med den kollektive yrkesidentiteten. På videreutdanningen vil den enkeltes «medbrakte» yrkesidentitet både utfordres og reforhandles i møte med fagstoff, fagpersoner og kolleger.

Både individuell og kollektiv yrkesidentitet må dessuten ses i sammenheng med den objektive betydningen som profesjonen har i samfunnet.

Det stilles høye krav til ambulansepersonell fra flere hold.

Ambulansepersonell er involvert i mellommenneskelige relasjoner som krever forståelse, empati og dialog.

Dette krever solide teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger som gjenspeiler respekt for enkeltindividets egenverd.

Stort spenn i utøvelsen

Studentene beskriver en yrkespraksis med stort spenn i oppgaver, mange roller som skal fylles og med stor grad av selvstendighet.

Studentene fortalte at ny fagkunnskap har hatt stor betydning i jobben.

Flere uttrykte at de så stor verdi i det å lære å vurdere og se sammenhenger i en situasjon. En student fortalte at studieemnet hadde bidratt til en bedre forståelse for de valgene man må gjøre.

Slike uttalelser viser betydningen av å forstå handlingsvalg og på verdien av økt bevissthet rundt egen rolle som paramedic, og som veileder og forbilde for kolleger.

Videre reflekterer studentene over egen praksis i lys av ny teoretisk kunnskap, for eksempel gjennom denne uttalelsen:

«Jeg opplever at vi er på en helt annen planet i å diskutere fag nå, enn da jeg begynte. Det er to forskjellige verdener rett og slett (...) vi er blitt mye flinkere til å diskutere problemstillinger og årsaker til at pasienten er i den tilstand han er. Slik var det ikke før, da var det mer ’sånn er det’»

Mer anerkjennelse

Denne og flere uttalelser sammenlignet nå-situasjonen med tiden før utdanningen ble introdusert («slik var det ikke før»).

Studentene fortalte også at andre profesjoner viste mer anerkjennelse: «De er tryggere på oss».

Flere uttalte at de opplevde å få mer ansvar, bli hørt og tatt mer på alvor: «Kunnskap er makt!» og flere brukte ordet «stolt» da de beskrev yrket sitt: «Jeg er stolt av yrket mitt».

De begrunnet opplevelsen av stolthet ved å vise til hvordan utdanningen gir økt fagkompetanse og tillit fra samfunnet. Flere begrunnet behovet for formalisering av utdanning ved å sammenligne med tilsvarende yrkesgrupper:

«Jeg er kjempestolt over at yrket har kommet seg videre, jeg er kjempestolt av den jobben jeg gjør (...) jeg forstår litt mer av hvilke utfall det får i forhold til den jobben vi gjør, hvor viktig den er, så ja, den er blitt forsterka fordi jeg har lært mer»

Analysen av datamaterialet viser hvordan yrkesidentitet kommer til uttrykk når studentene beskriver sine læringserfaringer.

Vi legger til grunn at hvis studentene opplever læringsressurser som meningsfulle, så kan det bidra til at de opplever engasjement, personlig utvikling, eierskap, læringslyst og selvtillit.

Studentene beskriver økt faglig utvikling i form av mer kunnskap om teoretiske perspektiver, noe som blant annet gjør det lettere å identifisere utfordringer og finne løsninger.

Økt bevissthet og trygghet

Beskrivelser av økt bevissthet og trygghet i yrkesrolle og handlemåter, et felles repertoar, er også viktige læringserfaringer.

Studentene uttrykker en yrkesidentitet som omfatter forestillinger om en god paramedic som en som forstår at profesjonen er sammensatt, og at vurderinger må gjøres fra flere synsvinkler.

Studentenes setter også ord på hvordan forestillinger om hvem man er, eller har mulighet til å være, kan gjøre en i stand til å utnytte muligheter og utforme sin profesjonelle rolle.

Samspillet mellom videreutdanning og utvikling av yrkesidentitet viser seg i beskrivelser av at de utvikler fagkunnskap, fagspråk og kommunikative ferdigheter gjennom Nasjonal paramedic-utdanning og i refleksjon over egen praksis.

Tydeliggjør rollen

Deltakelse på videreutdanningen styrker dessuten yrkesposisjon og bidrar til økt trygghet, selvtillit og stolthet i yrkesrollen.

Vi har også sett at praksisfortellinger, i formelle og uformelle sammenhenger, oppleves som betydningsfulle læringserfaringer.

Ambulansepersonells yrkesidentitet og yrkespraksis bidrar til å øke yrkets respekt, anseelse og status i samfunnet og innenfor fagfeltet.

Videreutdanning bidrar i så måte til å styrke og tydeliggjøre rollen som paramedic i et felt der flere profesjoner samarbeider.

Å se identitet som et sluttresultat av kompetanseheving, snarere enn som en sentral del av det, kan føre til at man overser betydningen av yrkesidentitet som ressurs i utvikling av yrkespraksis.

Funnene viser at yrkesidentitet oppleves som en sentral dimensjon i utdanningen, noe som indikerer at det bør introduseres i studieplanen.

Studier som tilrettelegges uten å ivareta og bygge på studentenes praksiserfaringer, rollemodeller og yrkesidentitet kan føre til studier som ikke «treffer».