Charles Aune-Lundberg har for alvor gitt et ansikt til ambulansearbeidere over hele landet, og er blitt en av Norges nye hverdagshelter, skriver Dagbladet.

– Det viktigste med serien er ikke at noen av oss er blitt kjent, men at vi har fått satt søkelys på vår jobb. Om det hele foregår i Troms, tror jeg at det arbeidet vi speiler, gjelder for alle ambulansearbeidere i hele landet.

Om vi ser ambulansearbeidere i by eller distrikt, er det mye det samme - selv om vi i distriktene i Nord-Norge kanskje har noen andre utfordringer med avstander og vær enn kollegene på det sentrale Østlandet, sier Aune-Lundberg.

Selv om de kommer tett på en rekke personer i sårbare situasjoner, presiserer han at taushetsplikten er viktig. Ingen skal frykte for at vi går videre, for eksempel til politiet, ved ulykker og hendelser dersom den fornærmede eller skadde ringer 113.

– Alle skal stole på oss, og ikke unngå å ta kontakt i frykt for at vi ikke overholder taushetsplikten. Det skjer bare i helt spesielle tilfeller der vi må tilkalle politiet av hensyn til vår egen eller andres sikkerhet.

Det unike med serien, legger 113-Charles til, er at de har samtykke fra pasientene og alle involverte før episodene blir sendt på tv.

– Det gir et spesielt nært og realistisk bilde av hvordan tjenesten fungerer. For ambulansetjenesten er, og skal være, strengt taushetsbelagt.

Det at Charles Aune-Lundberg har oppnådd en kjendisstatus, legger han ikke mye vekt på. Det er ikke han som person som er interessant, men det arbeidet ambulansepersonell utfører, hevder han. Han brenner for jobben, selv om den kan være krevede og utfordrende.

– Det er søkelyset på en bransje jeg er stolt av å vise fram, som betyr noe, sier han.

– Er det noen enkeltepisoder som har gått inn på deg?

– Det er selvsagt mye som går inn på meg og mine kolleger, men vi snakker om det og får det ut av kroppen.

«113»-Charles fortsetter:

– Vi har ingen psykologer eller eget debrifingsapparat, men vi bruker hverandre. Snakker sammen i bilen, på morgenmøter på pauserommet. Det er trist at arbeidsgiver ikke ser seg råd til det, og jeg har sett kolleger slite unødvendig, sier han.

Han var selv ikke med på Fagereng-tragedien i Tromsø, der en mor og tre barn druknet. Men han forteller at det var en stor belastning for alle som var involvert. Hendelsen ble vist i «113» forrige søndag.

Han forteller at det er viktig, ja, helt nødvendig, å snakke og åpne seg opp for kolleger om tøffe hendelser og om det som er vanskelig.

– Hvis ikke så kommer hendelsene tilbake.

– Jeg kan vel ikke si at jeg har hatt psykiske problemer over tid, men har i perioder slitt med søvnproblemer. Det er viktig å ta posttraumatisk stressyndrom på alvor, og vi er der for hverandre.

Charles Aune-Lundberg ser tilbake på en dramatisk hendelse, som han og kollegaen på utrykning ikke kunne se for seg. De rykket ut til det som skulle være en skade, men plutselig sto de overfor en væpnet person.

– Det hadde blitt avfyrt skudd, forteller han.

– I ettertid tror jeg nok ikke det var fare for våre liv, men det visste vi ikke der og da. Vi måtte vente på politiet i halvannen time. De hadde vakt i en annen kommune.

Den følelsen satt i meg lenge, jeg var paranoid og redd og så meg over skuldra. Jeg fikk hjelp fra familie og venner, og det gikk heldigvis over, sier han.

Les hele saken i Dagbladet.