Hopp til hovedinnhold
Ansikt. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Defusing og debrifing Å gå nært de emosjonelle aspektene kort tid etter kritiske hendelser kan øke risikoen for senvansker. Det må også utvises varsomhet når det gjelder hvordan samtalen foregår og hvem som er til stede, ettersom noen kan ha blitt mer eksponert for groteske detaljer enn andre, og det kan være viktig å skjerme enkelte for dette. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.


Ivaretakelse av hjelperen

Dramatiske hendelser og langvarig eksponering for andres smerte innebærer en risiko for at hjelpere utvikler psykososiale og helsemessige plager.

For å forebygge dette, er det viktig å kjenne til ulike risikofaktorer og hva som må til for at ledelse, kolleger og hjelperen selv kan bli tilstrekkelig ivaretatt i en krevende rolle.

Ved Klinikk for krisepsykologi har vi over tretti års erfaring innenfor sorg-, traume- og krisefeltet.

Vi har vært involvert i den psykososiale oppfølgingen etter en rekke store katastrofer nasjonalt og internasjonalt, og vi har gitt bistand individuelt og i gruppe til hardt rammede familier, ­organisasjoner og kommuner etter alvorlige hendelser og dødsfall. 

Heidi Wittrup Djup

Psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi. 

Djup har etterutdanning innen blant annet organisasjon og ledelse, EMDR (traumebehandlingsmetode), og som barnefaglig sakkyndig.

Når vi møter mennesker som står midt oppi sine livs største belastninger, treffer vi også de menneskene som står ved siden av.

Bli plussabonnent å få full tilgang til alle våre artikler.