Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil forenkle tilgangen til journalen ved å fjerne formalistiske krav. Det kan svekke tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten skriver en rekke personer i et innlegg i Stavanger Aftenblad.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte i fjor ut en høring med forslag til endring av helsepersonelloven §29 c, som blant annet regulerer tilgangen til pasientjournalen.

I dag må helsepersonell som ønsker tilgang til tidligere pasienters helseopplysninger for såkalt «læring og kvalitetssikring», sende en særskilt anmodning om å få relevante opplysninger.

I pasientens journal skal det noteres hvem som har fått opplysninger og hvilke opplysninger som er gitt. Denne prosedyren ønsker nå Høie å fjerne.

Dermed ser det ut som om Høie ønsker at det skal være fritt frem for helsepersonell å gå inn i tidligere pasienters journal, hvis helsepersonellet ønsker å søke etter helseopplysninger som kan være relevante for læring.

Det minner lite om pasientenes helsetjeneste. Det virker derimot som om ønsket til helsepersonellet teller mest. Nemlig fri tilgang til tidligere pasientens mest betrodde og konfidensielle pasientopplysninger, uten formalistiske hindringer.

Fordi: Uten formelle forespørsler og dokumentasjon sparer helsetjenesten penger og tid – på bekostning av pasienters tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

Når helsepersonellet ikke lenger må sende en særskilt anmodning om spesielle opplysninger de mener de trenger, men i stedet skal kunne søke fritt etter dette selv, vil de også få tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte og konfidensielle.

Det vil si opplysninger de ikke skulle hatt tilgang til. Dette må imidlertid aksepteres, mener Høie.

Datatilsynet har også store betenkelige til den foreslåtte lovendringen slik forslaget foreligger.

I flere punkt anbefaler de videre utredning. De viser også til betydningen forslaget kan ha for pasientenes behov for beskyttelse av egne helseopplysninger og relasjonene mellom pasienten og helsepersonellet.

Videre mener Datatilsynet at forslaget innebærer endringer som vil være i strid med grunnleggende prinsipper i personvernforordningen, pasientjournalloven og de grunnleggende hensyn som ligger bak bestemmelser om taushetsplikt.

Helsetjenesten er helt avhengig av tillit mellom pasienter og helsepersonell. Hvis pasientene ikke ønsker å fortelle hvordan de har det, eller hva som har skjedd, i frykt for at altfor mange har tilgang til helseopplysningene deres, hvordan skal vi da får en god og sikker helsetjeneste?

Helsetjenesten omfatter ikke bare akuttmedisin, men også andre klinikker som for eksempel Kvinneklinikken og rus- og psykisk helse, inkl. poliklinikker. Hvem skal vite hva om deg?

Hvis en vil lære av den helsehjelpen en tidligere har ytt, kan en i dag anmode om å få relevante helseopplysninger om tidligere pasienter etter helsepersonelloven §29 c.

Dagens lovverk gir også helsetjenesten lov til å gjøre kvalitetssikringsarbeid etter flere andre paragrafer i helsepersonelloven.

Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.