– Sett deg inn i situasjonen til pasienten, sier hun til Folkebladet (krever innlogging).

Les også innlegget hennes: Til deg som filmer når vi utfører livreddende behandling

Mer: Reagerer sterkt på folks oppførsel - filmer og går i veien på skadested

– Selv om de fleste har en mobil i lomma med kamerafunksjon, nå til dags, så betyr det ikke at den skal dras opp overalt. Det er ikke en menneskerett å filme eller ta bilder i sykdoms- og ulykkes-situasjoner. Folk er nødt til å tenke seg om — sett seg inn i situasjonen til pasienten, sier Ailin Waage, ambulansearbeider ved ambulansetjenesten i Lenvik kommune.

– Samlet seg rundt oss

Waage var tilstede under bergingen av en eldre mann som ble funnet bevisstløs i sjøen utenfor Skrolsvik, den 2. august.

– Vi opplevde at folk samlet seg rundt oss, da vi jobbet med et menneske som hadde vært i en drukningsulykke, for å ta bilder eller filme. Det var vel rundt 20 til 30 personer tilstede, der noen blant dem filmet, forteller Waage.

– Når vi ikke har muligheten til å passe på, og politi og brann ikke er tilstede, så er folk mer freidige med å ta frem mobil og kamera. De er også freidige i forkant, før politiet rekker å ankomme plassen.

Økende trend

Waage beskriver bilde- og film-trenden på skadested som økende.

– Før så var det sånn at folk kunne finne på å filme i smug. Hvis vi oppdaget dem, så ble de forlegne og tok ned mobilen umiddelbart. Deretter forlot de skadestedet i skam. Nå er det som om alle hemninger har forsvunnet. Folk står åpenbart og filmer. Det verste er at de ofte står ved siden av de pårørende.

Ambulansearbeideren sitter igjen med et inntrykk av at man har blitt mer selvopptatt, og mener at folk er nødt til å sette seg inn i situasjonen til de pårørende.

– Trøst heller de pårørende enn å stå og filme. Da gjør man faktisk nytte av seg på et skadested, oppfordrer hun.

Waage synes også at det er uheldig at aviser tar i mot tips-bilder.

– Det er kjempeviktig å dokumentere, men hvis aviser tar i mot tips-bilder så oppfordrer de også folk til å ta bilder av eksempelvis skadested. Hvis det er så viktig å få eller verifisere opplysninger så bør man først og fremst henvende seg til innsatsleder og pressevakt. Da får man opplysninger fra pålitelige kilder, i stedet for tips av tilstedeværende på skadested — som oftest dreier seg om privatpersoner.

– Nødvendig for media å dokumentere ulykker

– Jeg håper allmennheten forstår at det er nødvendig for media å dokumentere ulykker. Både tipsbilder og egne bilder er viktige, sier Annemor Larsen, fotosjef i VG, til Journalisten.

Hun har fulgt debatten om hva som er greit – og ikke greit – når man fotograferer eller filmer en hendelse i offentligheten. Selv om hun er en prinsipiell forkjemper for retten til å fotografere på offentlig sted, så har hun stor forståelse for at det kan oppleves ubehagelig for den som blir fotografert.

– Mange tipsbilder blir aldri publisert, men brukes til å verifisere andre opplysninger, sier Annemor Larsen til avisa.

– Konfronterende handling

– Å fotografere har alltid vært en konfronterende handling. Det er et ubehag ved det og det vet alle fotografer som er ute i felt. Vi er ikke alltid hjertelig velkomne. Det skal vi ikke være, fordi da hadde vi ikke vært en fri og kritisk presse heller, sier Larsen.

– Men vi må vise omtanke for de berørte og selvsagt ikke gå i veien for nødetatene, mener hun.

– Det er klart at hvis et menneske skriker og har det forferdelig, og man tar nærbilder av det, så er jeg den første til å si at det er dårlig folkeskikk. Det er ikke vanskelig å støtte politi eller allmennheten om at vi må vise folkeskikk og være medfølende for dem som har vært utsatt for en ulykke, sier Larsen til Journalisten.

Dokumenterer situasjonen

Hun viser til at VG som hovedregel ikke publiserer bilder av folk i sårbare situasjoner, enten de er skadd, i sjokk eller i sorg.

– Det vet våre fotografer og de er først og fremst ute etter å dokumentere situasjonen, ikke å fokusere på enkeltpersoner, uttaler Larsen.

Men hun liker ikke politiets advarsler om at det kan være straffbart å filme eller fotografere hendelser som pågripelser eller ulykker, skriver Journalisten.

– Politiet må skille snørr og barter. Når de snakker om fotografering og publisering i samme åndedrag, så roter de til debatten. Juridisk er dette to veldig forskjellige situasjoner, sier hun.

Les mer om saken hos Folkebladet (krever innlogging)