«Psykebilen» i Bergen har cirka 1500 oppdrag i året, skriver Adressa (krever innlogging).

Brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i Trøndelag brann- og redningstjeneste legger ikke skjul på at psykiatrioppdrag som det Emma utløser, er utfordrende.

– Beredskapen vår blir svekket og vi har ingen dimensjonering for en samtidig hendelse. Samtidig kan vi ikke slutte å kjøre ut når folk trenger hjelp, sier han.

– Hva savner dere i brannvesenet?

– Mine mannskaper ønsker en psykiatrisk ambulanse med personell fra psykiatrien eller helsesektoren, som kan rykke ut når vi står der med en selvmordsnær person – en behandlende ressurs, sier brannsjefen.

– Ideelt sett skal vi få henne vekk fra rekkverket og i trygg forvaring. Men så skal vi overlevere henne til noen som kan gi henne faglig hjelp. Hvor skal vi kjøre henne? Brannstasjonen, politistasjonen, kjøre henne hjem eller aller verst, forlate henne? Slik vi ser det, så finnes det ingen fullgode løsninger nå, sier Mæhlumsveen.

Han forteller at psykiatrisk ambulanse har vært en ressurs som de har etterspurt, men foreløpig har ikke dette kommet på plass.

– Vi har sagt klart ifra om at vi ikke kan holde på sånn i mange år og jeg tror jeg snakker på vegne av alle nødetatene når jeg sier at vi føler at vi ikke strekker til. Det er rop om hjelp omtrent hver bidige kveld fra personer som er psykisk syk, forteller Mæhlumsveen.

I mai 2005 ble landets første psykiatrisk ambulanse satt i drift ved Helse Bergen.

– Når mennesker blir alvorlig fysisk skadd eller syk, så kommer det ambulansearbeidere som gir deg den beste akuttmedisinske behandlingen. Når mennesker blir alvorlig psykisk syk, så kommer politiet. Hvorfor skal det være sånn? Det var det store spørsmålet som ble stilt før man satte i gang med prosjektet.

– Vi så at det var veldig mange oppdrag for politiet, og at en god del av oppdragene kunne bli løst på en annen måte. I psykebilen sitter det en ambulansearbeider fra ambulanseavdelingen foran og to psykiatriutdannede sykepleiere fra Divisjon psykisk helsevern sammen med pasienten bak, forklarer seksjonsleder Jarle Lexau ved Psykiatrisk ambulanse (PA) ved Haukeland universitetssjukehus.

Ambulansen ser ut som en vanlig ambulanse på utsiden, men er innredet etter behov.

– Bilen er strippet for skarpe kanter. Det er ikke mulig å få tak i gjenstander som de kan skade seg selv eller andre med. Men samtidig er den utstyrt som en vanlig ambulanse, og kan dermed bistå ved en vanlig ulykke ved behov, forteller Lexau.

I 2017 var PA ute på 2584 oppdrag totalt, hvorav 1489 oppdrag ble kategorisert som psykiatri. Det utgjør 58 prosent av oppdragene.

Selv om det er vanskelig å måle effekten av psykebilen, tror Lexau at tidsbesparelsen er stor.

Avdelingssjef Erlend Sundland ved Ambulansetjenesten ved St. Olavs hospital opplyser at de kurser alle sine ansatte i psykiatri og konflikthåndtering slik at alle ambulanser er like flinke til å transportere psykiatriske pasienter.

– Dette har fungert godt hos St. Olav og andre helseforetak i Norge. Vi ser ikke at en spesiell bil for psykiatriske pasienter kan bidra til noe utover dagens ordning, sier han. Han understreker også at psykiatrisk ambulanse er utprøvd i blant annet helseforetakene i Innlandet og Vestfold, men begge helseforetakene valgte å ikke videreføre dette tiltaket etter prosjektperioden var over.

Les mer om saken hos Adressa (krever innlogging)