Utdrag fra artikkelen «Bra nok beredskap?» i Ambulanseforum nr. 4 2015

JD ga uttrykk for at et slikt studium er i gang. Politihøgskolen på sin side hevdet at de ikke har fått noe mandat til å opprette et slikt fellesstudium.

– Vi ser at Politihøgskolens innsatslederutdanning i flere år har vært åpen for deltagere fra brann og helse, sier Gjermund Hagesæter (FrP), statssekretær i JD.

Han sier også at beredskapsområdet lenge i for stor grad har tenkt fragmentert og ikke sett utviklingen av nødetatene i sammenheng, og at det ønsker de å gjøre noe med.

Fakta er at studiet ikke har vært tilbudt på PHS de siste årene i det hele tatt, og at etter 2011 har noen få deltakere med annen fagutdanning enn politibakgrunn fått delta på studiet funksjonsrettet innsatsledelse på Politihøgskolen som observatører.

–  Vi har hatt et opphold på utdanningen i funksjonsrettet innsatsledelse i to år, men planlegger en oppstart igjen høsten 2016, sier Eirik Rosø som leder de operative utdanningene på Politihøgskolen.

Halvert tilbud

Rosø dementerer at studiet er åpent for helse- og brannpersonell.

– Vi har hatt et prøveprosjekt med deltakelse fra brann og helse, men studiene er ikke åpnet for søknad for deltakere utenfor politiet. Politietaten har stort behov for plassene selv, og Politihøgskolen må dekke primærbehovet i egen etat.

Rosø forteller også at antall studieplasser er planlagt halvert fra 24 til 12 studieplasser, og at de skal slå sammen en klasse med 12 innsatsledere og 12 operasjonsledere.

Samtidig har diverse rapporter etter den 22. juli 2011 konstatert at det er et behov for bedre samvirke i nødetatene.

I Stortingsmelding 21 «Terrorberedskap» (2012-2013), nevnes felles kompetanseutvikling i regi av PHS, og at PHS planlegger to nye utdanninger hvor det er aktuelt med felles kompetanseutvikling.

Den ene som nevnes er «samvirke på skadested». Det står også at PHS har åpnet for deltakelse fra andre etater på Funksjonsrettet ledelse – innsatsledelse (s. 121), noe som altså ikke er tilfelle.

Har ikke fått mandat

Så hvorfor har ikke Politihøgskolen åpnet et slikt studium?

– Det handler om ansvar, roller og økonomi. Det er kanskje riktig at Politihøgskolen er best egnet til å gi en slik utdanning, men etatene må primært selv stå for nødvendig opplæring til sine ansatte. Skal Politihøgskolen få mandatet om å forestå opplæring for også de øvrige nødetatene, innebærer det en vridning av vår rolle og oppgave. Dette er også et økonomisk spørsmål, sier Rosø.

Han fortsetter:

Før Politihøgskolen skal gå ut med et bredt tilbud til de øvrige nødetatene må vi få dette som mandat fra vår overordnede myndighet: Politidirektoratet.

I Stortingsmelding 29 Samfunnssikkerhet (2011-2012) står det:

«Det er opprettet kontakt mellom de berørte direktorater med sikte på å fastsette nasjonale retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten, brann- og redningsetaten og politiet som inkluderer prosedyrer for blant annet varsling, roller, ansvar og samarbeid på innsatssted, samarbeid i usikrede soner, felles kompetansetiltak (vår uthevelse) og øvelser mv. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, sørge for at arbeidet følges opp.»

Arbeidet med felles kompetansetiltak utover prosedyrer ved pågående livstruende vold (PLIVO), ser ut til å stå i stampe.

– Vi har nå muligheten til å realisere potensialet som ligger i tettere samarbeid og samordning mellom nødetatene. Mye tyder på at vi har noe å vinne på en mer ensartet organisering nødetatene imellom, og at ulik struktur gir unødvendige utfordringer ved håndtering av hendelser som krever innsats fra flere nødetater, sier Hagesæter.

Et felles innsatslederstudie «ville vært gull verdt»

Et av 22. juli-kommisjonens hovedfunn var at «Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull».

Spør man operativt personell ute har de kjennskap til at noen få har vært innom studiet på PHS som observatører, og at det var gode tilbakemeldinger. De ser viktigheten av et slikt felles studium.

– En felles innsatslederutdanning for mer erfarne ville vært gull verdt, sier Jørgen Ahlquist, innsatsleder i Troms politidistrikt. Han ønsker også økt samvirke i grunnutdanningene.

– Norges brannskole, Politihøgskolen og ambulanselærlinger burde ha et felles utdanningsløp én måned. Jeg husker da jeg selv var nyutdannet, og ikke hadde noen tanker om de andre samarbeidspartnerne våre. Nå som jeg er innsatsleder ser jeg hvordan vi kan spille på hverandre for å få til ting. Om alle tenkte sånn ville det gitt bedre innsats.

«PLIVO kan bli hvilepute»

Knut Halvorsen, brigadeleder i Asker og Bærum brannvesen IKS, er redd for at PLIVO-kurset (prosedyrer ved pågående livstruende vold) gjør at man dropper samvirkefokuset i utdanningene.

 – Samvirket mellom nødetatene kan noen ganger virke tilfeldig. Det er gjort en god jobb i PLIVO, og denne vil bidra til et bedre samvirke. Samtidig er det viktig at vi ikke lar PLIVO bli en hvilepute.

Bjørn Bjelland, beredskapsleder i Prehospitalt senter Oslo universitetssykehus, konstaterer at innsatslederutdanningen i Norge må utvikles videre.

– Det er behov for samvirkefag både på grunnutdanningene og felles innsatslederutdanning for erfarent personell. På grunnutdanningene er det behov for at man tar noen moduler sammen eller hele sammen. Man bør ha et innsatslederkonsept som skaper en likeverdighet i tjenestetilbudet over hele landet.

Han fortsetter:

Vi har alt å vinne på en større faglig utveksling mellom etatene. Det er viktig at innsatslederutdanning og samvirkekurs institusjonaliseres, for eksempel gjennom Politihøgskolen, og ikke gjennom løsrevne kurs. Man må gjøre det slik for å kunne skape reproduserbarhet og kontinuitet.