Hvordan reagerer ambulansearbeidere i Norge på positivt stress?
Jeanette Tiainen Mørkhagen har skrevet masteroppgave om positivt stress i ambulansetjenesten i Norge.
I masteroppgaven sin har Jeanette Tiainen Mørkhagen sett på hvordan positivt stress påvirker indre motivasjon, prososial motivasjon (motivasjon ved at man gjør en forskjell), og turnoverintensjon (når en person har begynt å tenke på å slutte), hos ambulansepersonell, som anses for å ha et iboende stressende yrke.
Opplevd lederstøtte og opplevd kollegastøtte er inkludert for å se hvordan dette spiller inn. Dette er aspekter som er viktig for trivsel, turnover, og motivasjon, og i tillegg er interessant fordi ambulansepersonellet kjører i makkerpar.
Mindre angst og depresjon enn i den generelle befolkningen
Data ble innhentet fra 44 ambulansearbeidere fra to store ambulanseområder i Norge som gir en svarprosent på 5,4%. På bakgrunn av lav svarprosent ble det ikke gjennomført regresjonsanalyse, kun korrelasjonsanalyser.
Ambulansetjenesten er en hektisk tjeneste hvor ting skjer raskt og årvåkenhet må forventes som en del av jobben. Det blir derfor betegnet som på å være et iboende intenst og stressende yrke. (Granter et al 2019, s 281).
Dette støttes av Eismann et al (2021) som legger til at arbeidshverdagen til ambulansepersonell er kompleks og krevende på grunn av dynamikken og ofte uforutsette arbeidsforhold. Det er derfor kanskje ikke overraskende at ambulansepersonell rapporterer mer helseproblemer enn den øvrige befolkningen (Sterud & Hem (2006).
Den samme undersøkelsen viser en økt rapportering av PTSD, og et generelt høyt nivå av psykologisk stress. En annen interessant oppdagelse ved denne studien var at ambulansepersonellet selv oppga å ikke oppleve at ambulanseyrket var iboende stressende.
Angstnivåene og depresjonssymtomene var fremdeles lavere enn i den generelle populasjonen, og konklusjonen i denne norske undersøkelsen er at det er lite hold i påstanden om omfattende jobbstress og helseproblemer i den norske ambulansetjenesten. Det er til tross for dette større forskningsbase som lener mot at de fleste ambulansepersonell verden rundt opplever ambulanseyrket til å være stressende.
Alvorlig syke barn mest stressende
Noen har funnet at ambulansespesifikke faktorer ikke er det mest stressende, men at det er den høye andelen av organisatoriske stressfaktorer som er mest stressende. Dette er for eksempel lang arbeidstid, arbeidsmengde, mangel av kontroll og lite støtte fra ledelse (Bonderaux & Mandry (1996).
Ambulansepersonell må i tillegg til akutte oppdrag utføre ikke-akutte oppdrag, som overføringsoppdrag fra et sykehus til et annet med stabile pasienter som forutsetter en viss omstilling i arbeidsmetodikk som også kan virke som mer psykologisk slitsomt enn mer sensasjonelle hendelser (Mahony 2001, s 135, 140).
Sterud et al (2008, s 2, 8, 9) fant derimot motsatte funn vedrørende norske ambulansepersonell. Det var ambulansespesifikke stressorer som scoret høyest og de høyeste scorene på opplevd stress innebar alvorlige hendelser hvor ambulansepersonellet kjenner pasienten personlig, eller alvorlig syke barn. Tunge fysiske løft og bæring i vanskelige forhold, og at fysiske krav var en av de mest frekvente ambulansespesifikke stressoren.
Hovedfunnene i studien
Hovedfunnene er at ambulansetjenesten er en gruppe medarbeidere som til tross for et iboende stressende yrke kan gjennom karakteristika være mer mottakelig for positivt stress (eustress).
Hypotesene om at eustress er positivt korrelert med både prososial motivasjon og indre motivasjon ble støttet, og i tillegg at det korrelerte negativt med turnoverintensjon. Det ble også funnet at opplevd lederstøtte er positivt korrelert med både indre motivasjon, prososial motivasjon og negativt korrelert med turnoverintensjon.
Det ble ikke funnet støtte for at opplevd kollegastøtte har en sammenheng med fast makker, til tross for noe variasjon. Opplevd kollegastøtte var derimot sterkest korrelert med prososial motivasjon, fremfor turnoverintensjon og indre motivasjon.
Eustress er nært beslektet med begrepet flyt, og dermed også indre motivasjon, slik at disse begrepene er muligens ikke så langt fra hverandre i praksis.
Det er også funnet indikasjoner på at ambulansepersonell innehar evnen, bevisst eller ubevisst - til å tenke positivt i stressende situasjoner.
Denne evnen er kanskje en medvirkende årsak til at de fleste trives, er motiverte, og ikke ønsker å forlate jobben sin.
Her er de viktigste funnene i masteroppgaven:
- Positivt stress blir positivt hvis individet anser situasjonen og kroppens reaksjon på stress som positiv og til nytte.
- Det er indikasjoner på at ambulansepersonell innehar evnen bevisst, eller ubevisst til å tenke positivt i stressende situasjoner, som kanskje er en medvirkende årsak til at de fleste trives, er motiverte og ikke ønsker å forlate jobben sin.
- Ambulansepersonell innehar en høy forekomst av personlighetstrekket «planmessighet» som er sterkt knyttet til evnen til flyt, som er den største eustress-opplevelsen.
- Opplevd kollegastøtte har litt mer å si for turnoverintensjon fremfor opplevd lederstøtte. Begge tingene har forøvrig mye å si, og dette forteller oss at om du opplever god lederstøtte og god kollegastøtte har du mindre lyst til å slutte fra jobben. Disse relasjonene fungerer i tillegg som en slags buffer mot negative stressreaksjoner.
- Opplevd kollegastøtte har lite å gjøre med om man kjører med fast makker, til tross for noe variasjon i svarene. Dette kan tyde på at arbeidsmiljøet på ambulansestasjonen kanskje er viktigere generelt for opplevd kollegastøtte enn fast makker.
- Stress er et individuelt fenomen og det som stresser meg, stresser ikke nødvendigvis deg. Opplevelsen av mening er essensiell for opplevelsen av positivt stress.
- Ambulansepersonell opplever ikke selv at de er særlig stresset viser tidligere forskning, men de som oppgir selv høye nivåer av stress i livet og på jobben, tenker også oftere på å slutte i jobben.