Hopp til hovedinnhold
Covid-19-pandemien setter norsk helsevesen på prøve.
Ambulansetjenesten sitt smittevernutstyr for dråpesmitte. Foto: Truls Melbye, ambulansearbeider St. Olavs hospital


Pasienter med luftveissymptomer skaper høyt trykk på akuttmottakene

Ahus har opplevd enorm pågang de siste ukene og det har skjedd at pasienter har blitt liggende opp mot et døgn i akuttmottaket. En ambulansehall er gjort om til et område for mistenkt smittede.

Det skyldes blant annet stor pågang av pasienter med luftveisinfeksjoner. Disse må legges i et eget område før det er avklart om de har covid-19, sier Eirik Pettersen, som er avdelingsleder for akuttmedisin på Ahus til VG.

Mandag morgen er det tilsynelatende stille og rolig på akuttmottaket på Akershus universitetssykehus i Lørenskog. Mange av sengene i mottaket står tomme. Men slik har det ikke vært de siste ukene. 

– Klokken fire-fem om ettermiddagen er situasjonen helt annerledes. Da er alle rommene fulle og det ligger folk i korridorene.

I noen tilfeller er det for å sikre god overvåkning, men også fordi vi sliter med å få pasientene videre på sengepost.

– Vi er slitne

Både ansatte og ledelsen beskriver en særs krevende arbeidshverdag de siste ukene.

Den innebærer for mange pasienter per sykepleier, som gjøres verre ved at man kan måtte jobbe i den omgjorte ambulansehallen utenfor det ordinære akuttmottaket. Der er det støy og tidvis vanskelig å holde varmen. 

Pettersen bekrefter også at det har skjedd at ansatte har begynt og gråte på jobb og det har skjedd at en ansatt kastet opp før vakt knyttet til arbeidsbelastningen.

– Det er tøft for alle å jobbe under det arbeidspresset. Vi er bekymret over situasjonen for vi er slitne, sier Christina Svae. Hun er tillitsvalgt for legene i spesialisering på akuttmottaket. 

– Vi står med ryggen mot veggen nå. Vi har pasienter som blir liggende lenge, i tillegg til at det strømmer inn nye pasienter, fortsetter hun.

Økt bemanning

En hendelse i løpet av de siste ukene er varslet til Statens helsetilsyn og sykehuset undersøker nå om pasienten kunne unngått intensivbehandling om vedkommende hadde fått raskere eller annerledes behandling i akuttmottaket.

Den vanskelige situasjonen på akuttmottaket ble tidligere i høst videreformidlet til ledelsen ved sykehuset. 

– Denne sesongen har blitt tøffere enn vi hadde ventet, sier Erik Borge Skei, som er direktør for medisinsk divisjon.

Derfor har sykehuset besluttet å innføre en rekke tiltak, delvis med økt bemanning og at planene som egentlig skulle skjedd i vinter iverksettes nå.

Det vurderes også om sykehuset må ta ned noe av den planlagte virksomheten. Den omgjorte ambulansehallen skal i første omgang fungere som en del av akuttmottaket frem til påsken i neste år.

Kritisk drift

For akuttmottaket har de satt en grense for hva som er kritisk drift. 

– Når vi har mer enn 40 samtidige pasienter i over én time, har vi kritisk drift. Det skjer nå flere ganger i uken, gjerne fra ettermiddagen og utover, sier Pettersen.

De ansatte har flere grep de kan ta for å frigjøre kapasitet, men de siste ukene har de blitt møtt av fulle sengeposter videre inn på sykehuset.

– Det gjør det vanskeligere, sier Pettersen.

5,5 timer

Den siste tiden har akuttmottaket hatt høyere gjennomsnittlig liggetid – altså tiden pasient befinner seg i mottaket før de sendes hjem eller videre inn i sykehuset.

De siste ukene har det nærmet seg 5,5 timer, som er en betydelig økning fra pandemiåret 2020 da det var i overkant av fire timer. 

– Vi er et akuttmottak som har relativt lang liggetid. Vi har jobbet med å få den ned, men den har snarere gått opp, sier Eirik Pettersen.

For akuttmottaket på Oslo universitetssykehus er gjennomsnittlig liggetid i overkant av tre timer. De to sykehusene er ikke hundre prosent sammenlignbare på grunn av forskjeller mellom virksomhetene.