Hopp til hovedinnhold


Horribel pasientdumping

Med et blodsukkernivå som tilsa at hun skulle vært i koma, samt syreforgiftning i blodet, ble en kvinne i Finnmark satt på kafé uten medisinsk tilsyn da ambulansen ble beordret til et annet oppdrag.

Med et blodsukkernivå som tilsa at hun skulle vært i koma, samt syreforgiftning i blodet, ble en kvinne i Finnmark satt på kafé uten medisinsk tilsyn da ambulansen ble beordret til et annet oppdrag.

Les hele saken i Ságat: Horribel pasientdumping

Barbro Bjørkli Johansen fra Lakselv var fredag 24. juli på vei til Hammerfest sykehus i ambulanse. På Háhtter ble Lakselv-ambulansen beordret til å snu. Johansen selv ble dumpet på kaféen i Olderfjord uten medisinsk tilsyn for å vente på neste ambulanse, som kom fra Hammerfest, skriver Ságat.

– Vondt og bittert å oppleve slikt, sier Barbro Bjørkli Johansen til Ságat.

– Ambulansetransporten ble ikke vurdert som akutt. Dermed ble en ulykke i Billefjord prioritert, er forsvarstalen fra avdelingssjef Geir Braathu ved prehospital klinikk i Hammerfest til Ságat.

På ordre fra AMK-sentralen snudde ambulansen, for å hente skadde i en bilulykke i Ytre Billefjord. Tilbake på kafeen satt den alvorlig syke kvinnen alene mens hun ventet på en ambulanse som ble sendt fra Hammerfest.

Man kan mene mye om denne saken, men en ting er lett å konkludere med: Barbro Bjørkli Johansen burde selvsagt aldri blitt forlatt på vei til sykehus. Det må ha vært en forferdelig opplevelse for den svært syke kvinnen. Selv moderate blodsukkersvingninger kan føles svært ubehagelig. Bjørkli Johansen hadde blodsukkernivå på skyhøye 42. Det er lang over grensen til livstruende, så denne sykehustabben kunne lett endt i tragedie.

Avdelingssjef Geir Braathu ved Hammerfest sykehus forklarer at Bjørkli Johansen tilfelle ikke ble vurdert som akutt. Derfor ble ulykken i Ytre Billefjord prioritert foran. Alle tilgjengelige ressurser ble satt inn der, også ambulansen som var på vei til sykehus med en alvorlig syk kvinne. Det er en prioritering som det absolutt kan stilles spørsmål ved.

Vi skjønner at valg må tas når store ulykker skjer og ressursene ikke strekker til. Det som likevel skremmer oss i den konkrete saken er at ambulansesjåførene etter beste evne forsøkte å forklare situasjonen, at de hadde en svært syk kvinne ombord som måtte raskt til sykehus. De ble overkjørt, per telefon.

Det vi må kunne forvente er at rutinene gjennomgås etter denne episoden. Det må ikke skje igjen at en livstruende syk person blir dumpet av ambulansen på vei til sykehuset.