Hopp til hovedinnhold
Hjerte-lungeredning og påkoblet hjertestarter. Illustrasjonsfoto: Thinkstock


Hjerte- og karsykdommer bidro til økt dødelighet i 2021

I 2021 døde anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, og for første gang på mange år var det en økning i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer. Under hele pandemien har det vært relativt få dødsfall på grunn av lungesykdommer.

Dette går fram av 2021-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Dette er det høyeste antall døde siden 2008, og den største prosentvise økningen i aldersstandardisert dødelighetsrate siden 1999.

Økningen tilsvarer 1000–1500 flere dødsfall i Norge i 2021 enn forventet, basert på utviklingen/trenden de ti siste årene før pandemien.

– Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere totaldødelighet i Norge i 2021, mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene.

For flere av de store kreftformene og narkotikautløste dødsfall har utviklingen vært oppløftende.

Her er det registrert lavere dødelighetsrater, sier overlege Guttorm Raknes i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

Dødeligheten snudde i 2021

Befolkningen i Norge øker år for år, blant annet fordi vi lever stadig lengre.

For å kunne sammenligne dødeligheten over tid bruker Dødsårsaksregisteret aldersstandardiserte rater – der man beregner antall dødsfall per 100.000 innbyggere og justerer for alderssammensetningen i befolkningen.

Figuren nedenfor viser et brudd i den nedadgående trenden i totaldødelighet i 2021.

Figur 1. Totaldødelighet i Norge. Antall døde og aldersstandardiserte rater. Personer bosatt i Norge.
Figur hentet fra Folkehelseinstituttet sine nettsider.

Overraskende mange døde av hjerte- og karsykdommer

Økningen i dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er det som skiller seg mest ut i 2021.

For første gang siden 1995 øker aldersstandardisert dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021.

Aldersstandardisert dødelighetsrate er høyere enn forventet for både akutt hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom.

Det er samlekategorien «andre sykdommer i sirkulasjonssystemet» som øker mest blant hjerte- og karsykdommene.

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt med rundt tre firedeler siden tidlig på 1970-tallet, og i det første pandemiåret 2020 ble det registrert lavere hjertedødelighet enn noen gang før.

Til tross for økningen i 2021 var det 53 prosent færre hjerte- og kardødsfall sammenlignet med toppåret 1987.

– Hva kan være årsaken til at hjerte- og karsykdommer øker i det andre pandemiåret?

– Dødelighetstallene kan i seg selv ikke gi noe svar på dette.

Vi kan ikke utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt.

I tillegg kan innføring av elektronisk dødsmelding ha bidratt til endringer i hvilke dødsårsaker legene melder inn.

Den høyere dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2021 står i kontrast til tall fra Hjerte- og karregisteret som viser at innleggelser på grunn av flere hjerte- og karsykdommer var lavere enn forventet i første del av pandemien.

Smitteverntiltak kan ha ført til færre kardiologiske hendelser utløst av infeksjoner, men dette underbygges ikke av dødsårsaksstatistikken i 2021, svarer Guttorm Raknes.