Dette er en fagartikkel skrevet av:  Maren Ranhoff Hov, lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Karianne Larsen, overlege ved Slagseksjonen, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ida Bakke, spesialist i nevrologi, rådgiver og ph.d.-stipendiat ved Seksjon for pasientsikkerhet, Nordlandssykehuset.

Else Charlotte Sandset, overlege og seniorforsker ved Slagseksjonen, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Artikkelen ble først publisert på Tidsskriftet.no

Hjerneslagsymptomer som ikke gjenkjennes prehospitalt er årsak til en stor del av forsinkelsen i akuttbehandling for pasienter som rammes (1).

Gjenkjennelse er avhengig av helsepersonells kompetanse i å vurdere akutte henvendelser fra slagrammede pasienter eller deres pårørende og av befolkningens kunnskap om hvilke symptomer som kjennetegner et hjerneslag.

For å spre kunnskap om hjerneslag i befolkningen lanserte Helsedirektoratet i 2015 kampanjen Prate, smile, løfte (2). Denne tittelen spiller på symptomer om ofte er til stede ved blodpropper i de store hjernearteriene (storkarokklusjoner).

Befolkningen ble informert om at man ved akutte symptomer og mistanke om hjerneslag skulle prøve å prate, smile og løfte armene over hodet. Ved problemer med dette var det sannsynlig at de aktuelle symptomene skyldtes hjerneslag og man ble oppfordret til å ringe 113.

Evaluering av kampanjen viste at i overkant av 70 % av alle hjerneslag hadde ett eller flere symptomer med enten talevansker (prate), lammelse i ansikt (smile) eller lammelse i arm (løfte) (2).

FAST-undersøkelsen (Face, Arm, Speech, Time) brukes mye i norsk ambulansetjeneste. Akronymet baserer seg på de samme tre symptomene som i Helsedirektoratets publikumskampanje og understreker dessuten det tidskritiske ved tilstanden.

Slik har både befolkningen og prehospitalt helsepersonell blitt trent i symptomer som opptrer hos ca. 70 % av slagpasientene og ikke de resterende 30 %.

I en nylig populasjonsstudie fra Australia ser man at yngre kvinner som rammes av hjerneslag, oftere vurderes å ha en annen årsak initialt (3).

Den prehospitale identifiseringen av slagsymptomer er avgjørende for forhåndsvarsling av sykehus og rask innleggelse, slik at akuttbehandling kan starte uten tidsforsinkelser.

Ved hjerneinfarkt er selv få minutters forsinkelse til revaskulariserende behandling som trombolyse eller trombektomi utslagsgivende for prognosen (4). Feiltolking av symptomer kan føre til at yngre kvinner kommer forsinket til behandling og dermed ender opp med dårligere prognose.

Hjerneslag er mer enn symptomer på storkarokklusjoner, og dette må også kompetansen i prehospital tjeneste avspeile (5).

Det er velkjent blant helsepersonell og i befolkningen at kvinner som rammes av hjerteinfarkt, opplever andre symptomer enn de karakteristiske brystsmertene med utstråling til hals og arm.

Forskningskunnskapen på dette området har ført til større fokus på kvinnehjertet og kvinners symptomer ved hjertesykdom. Det samme kan man ikke si om bevisstheten rundt kvinners symptompresentasjon ved hjerneslag.

To nylig publiserte metaanalyser beskriver at kvinner i større grad opplever symptomer som generell sykdomsfølelse, angst, kvalme, hodepine og påvirket bevissthet (6, 7).

Dette er helt ny kunnskap og belyser behovet for mer forskning på kvinner og hjerneslag for å utvikle bedre beslutningsverktøy for triagering.

Symptomer på hjerneslag stammer fra hjerneområdet som er rammet av redusert blodtilførsel, og studier tyder på at det kan være forskjell på hvordan hjernen rammes hos kvinner og menn (8).

Manglende kunnskap kan gi underbehandling av slagpasienter som ikke har de typiske slagsymptomene. Dette er svært uheldig. For å motvirke dette er det behov for mer forskning i tillegg til økt oppmerksomhet på kjønnsforskjeller i slagsymptomer, både i befolkningen generelt og hos helsepersonell.

Når den nasjonale informasjonskampanjen om hjerneslag skal revideres, bør den ha med ny kunnskap om kvinners symptomer ved hjerneslag.

Vi anbefaler videre forskning og utvikling av ett felles kompetanseverktøy i helsetjenesten basert på den validerte, grundige og foretrukne slagskalaen The National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS), som i tillegg til motoriske symptomer omfatter kognitive ferdigheter, som evne til utførelse av sammensatte kommandoer, koordinasjon og orienteringsevne.

Fremtidige studier på hjerneslag bør også ta med kjønnsforskjeller i sine analyser. Med bedre kliniske verktøy og økt kunnskap vil man sikre identifisering av hjerneslag hos alle, ikke bare de som ikke kan prate, smile eller løfte.

Potisopha W, Vuckovic KM, DeVon HA et al. Decision Delay Is a Significant Contributor to Prehospital Delay for Stroke Symptoms. West J Nurs Res 2022; 44: 1939459221105827.

Norsk hjerneslagregister. Den nasjonale informasjonskampanjen om hjerneslag «Prate, smile, løfte». Evalueringsrapport 2018. https://stolav.no/Documents/Informasjonskampanjen_evalueringsrapport_2018_NHR_SENDT.pdf Lest 16.6.2022.

Wang X, Carcel C, Hsu B et al. Differences in the pre-hospital management of women and men with stroke by emergency medical services in New South Wales. Med J Aust 2022; 217: 143–8.

Meretoja A, Keshtkaran M, Tatlisumak T et al. Endovascular therapy for ischemic stroke: Save a minute-save a week. Neurology 2017; 88: 2123–7.

Sandset EC, Ranhoff Hov M. Stroke is more than a hemiparesis: the pre-hospital detection of stroke. Med J Aust 2022; 217: 140–1.

Shajahan S, Sun L, Harris K et al. Sex differences in the symptom presentation of stroke: A systematic review and meta-analysis. Int J Stroke 2022; 17474930221090133.

Ali M, van Os HJA, van der Weerd N et al. Sex Differences in Presentation of Stroke: A Systematic Review and Meta-Analysis. Stroke 2022; 53: 345–54.

Bonkhoff AK, Schirmer MD, Bretzner M et al. Outcome after acute ischemic stroke is linked to sex-specific lesion patterns. Nat Commun 2021; 12: 3289.