Hopp til hovedinnhold


Hjelmdonasjon, rambotakter og sykkelflyging

Team 113 dag 11: - Nå hilser hele E6 på oss, vi har blitt radiokjendiser, jubler sykkelgjengen som tråkket seg helt fra Trondheim til høyfjellshotell i Rondane i dag. 23,5 mil.

(Trykk på bildet, så ser dere P1s utegående journalist i aksjon også.)

Team 113 dag 11: - Nå hilser hele E6 på oss, vi har blitt radiokjendiser, jubler sykkelgjengen som tråkket seg helt fra Trondheim til høyfjellshotell i Rondane i dag.

De gikk nemlig ut direkte på luften på P1 i dag, (10 minutter uti?) og etter det fikk de stor oppmerksomhet, støtte og vinking langs veien. Ingen tvil om hva man hører på over fjellet i Norge.

Hva i all verden er dette?

Sjekk ut Team113s egen blogg her

Les alt om Team113 her

Les også artikkel på NRK Trøndelag: Sykler for livet

- Det var et par nederlendere som ikke hadde hørt på P1 da.

I dag har det skjedd mye, så hold ut og les videre. Dagens rapport kommer fra Helge.

Live på P1 og punktering
- Det har vært en artig dag altså. Starten fra Trondheim gikk forholdsvis ok, bortsett fra at Torbjørn og Kjell blir litt sånn sykkelsyklubb når vi sykler gangvei. De første fem milene brukte vi fire timer på.

Men innimellom disse fem milene traff de radiojournalisten fra P1, som hadde stor antenne på ryggen, og som ble kjempeglad da de ga henne en sykkelhjelm, siden hun alltid pleide å låne søsteren sin. Radiointerjvuet ble avsluttet med en oppfordring om å hjelpe dem over Dovrefjellet i dag.

- Og etter det har folk tatt kontakt med oss i hele dag.

På Melhus måtte Torbjørn få nytt sete, stangen knakk rett og slett. Rett etter punkterte Kjell, og måtte skifte slange.

- Så er han jo en hardhaus, så han klarte å ødelegge ventilen da han skulle pumpe opp hjulet, og måtte bytte slangen en gang til.

Rambo i aksjon
På Støren stanset de for å spise wienerbrød. Mens de sto der, parkerte en dame bilen et stykke bak følgebilen som sto i en helling. Hun gikk ut, og så begynte bilen å trille mot følgebilen. Døra sto åpen og den skrapet opp hele siden på en annen bil.

- Da reagerte Torbjørn. Han løp i sakte film mot Toyotaen, kastet seg inn og trykket på bremsen, og den stoppet en meter unna følgebilen. Han var som tatt rett ut av en blanding av Rambo og Mission Impossible. Kjell stilte seg opp og skulle stoppe bilen med håndmakt, men han hadde jo bare blitt kjørt rett over.

Etter dette tråkket de på litt, og det gikk ganske radig til Oppdal.

- Vi har fått en ny klut på laget, eller en gammel, men fin klut, forteller Torbjørn.

På Oppdal kom Ragnar av toget, og overtok følgebilen så Frode endelig kunne gjøre noe annet enn å sykle mot gjengen og likevel ende opp med å ikke møte dem likevel (se dag 10).

Frode fikk 11 mil i dag.

Dovregubbens fall
Så var det tid for å klatre det siste fjellet på turen, Dovrefjell.

- Vi hadde sett for oss et kjempefjell, men det var jo så lett, det gikk jevnt og slakt oppover, sier Helge.

Kjell og Helge har knivet i hver bakke hele turen, og yngstemann Helge har vunnet hver gang, i følge ham selv  i hvert fall.

- Ikke for å skryte asså!

Men før de kom til Oppdal observerer Helge at Kjell blir stille og mutt, unormalt stille. I sportsbutikken der kjøper han seg nye klosser, og han oljer sykkelen for tredje gang, sjekker lufttrykket. Det er noe muffens.

Så bar det oppover. Adrenalinet begynte å sprute allerede i starten, visstnok slik det ikke bør gjøre.

Sykkelflyging
- Vi gikk tidlig, vi kjørte klatretaktikk, Kjells taktikk viste seg å være veldig defensiv. Han la seg bak meg, rett bak meg, slik at jeg så ham i sidesynet. Jeg kan tråkke hardt lenge, Kjell kan tråkke megahardt i 10 sekunder, så må han hvile litt. Han er eksplosiv.

Så Kjell byttet ikke på trekkinga, men holdt tempoet hele veien.

- Vi var halvveis, og da hadde jeg kjørt hardt oppover, følte jeg. Jeg var usikker på om han ville klare å henge med videre. Da plutselig rykket han, og jeg tok contraangrep. Og jeg følte at forhjulet letta.

Helge Havørn fløy rett og slett til værs, og Oksen fra Lofoten måtte bare se ham forsvinne.

Rompesmøring
Og så ble Helge kald og god der han sto og ventet på toppen. - Det var sol fra blå himmel, og veldig fint oppå der.

- Hvis jeg hadde tapt hadde han erta meg ihjel, så det var bare å vinne.

Hvordan tok Kjell det? - Han tok det med fatning, og synes det var artig, han følte at han var med på sykkelritt.

Tross alt: Det viktigste med denne turen er ikke å vinne, men å sykle for livet og for at alle som sykler skal bruke hjelm.

Fra Dovre og ned gikk det fort, og turen ble avsluttet med spurt og cowboykjøring. Det var kaldt etter at sola hadde gått ned. Klokka ni om kvelden var de framme. Da ble det treretters, og etter hvert innsmøring av såre romper på hotellrommet. De sverger til hver sin:

- Kjell er litt alternativ, så han har magneter og urter og slikt. Jeg har kjøpt Aselli sårsalve, og Torbjørn bruker Calendula, visstnok noe han har brukt på ungene sine.

Det er definitivt kvelden for trette og såre romper.

God tur videre i morgen!

Følg Team113 fra dag til dag her:

Dag 0: Tjuvstart på Nordkapp

Dag 1 Nordkapp-Alta:  21 mil, to kilometer og 24 meter

Dag 2 Alta-Djupvik: Samisk kulturdag, se joik og les om hjelmmoral

Dag 3 Djupvik-Tromsø: Bli bedre kjent med Team113

Dag 4 Tromsø-Harstad: Er vi i Troms eller Nordland?! Hør oss på radio!

Dag 5 Harstad-Lofoten: I fantastisk vær, og en sykkelulykkerfaring

Dag 6 Lofoten – Bodø: Passert 100 mil på sykkel!

Dag 7 Bodø – Dunderdalen: Teknisk uhell og redde kyr

Dag 8 Dunderdalen – Trofors: Jippi! Halvveis!!

Dag 9 Trofors – Steinkjer: 25 mil på en dag…

Dag 10: Steinkjer - Trondheim: "Bare" 100  mil igjen