God håndtering av sprøyteskrekk: Enkle tiltak
Hele befolkningen skal koronavaksineres. Her er tiltakene som kan trygge dem med frykt for sprøyter.
Grundige forberedelser, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres, skriver Atle Dyregrov, Torkil Berge, Marianne Haagensen Øien og Mads Gilbert i et innlegg i Sykepleien.
Det vil finnes mennesker med varierende grad av frykt for sprøytestikk – fra engstelse og uro til lammende fobi – blant dem som nå skal vaksineres.
Slik frykt kan medvirke til at mange unnlater å la seg vaksinere. Vi har derfor samlet noen råd som kan brukes nå som mange mennesker snart skal vaksineres mot covid-19 i Norge.
Om frykt for nåler og sprøytefobi
En oversiktsartikkel basert på 119 originalartikler viste at de fleste barn er redde for sprøytestikk. Blant voksne i alderen 20 til 40 år var utbredelsen av frykt for sprøyter fra 20 til 30 prosent.
Frykt for nåler førte til at 16 prosent av de spurte voksne hadde unngått å ta vanlig influensavaksine. Det samme hadde 27 prosent av spurte sykehusarbeidere, 18 prosent av de som jobber i pleieinstitusjoner, og 8 prosent av helsepersonell på sykehus.
For noen blir angsten så sterk og hemmende at den kan betegnes som en fobi. Dette gjelder anslagsvis 3–4 prosent av den voksne befolkningen.
Barn kan lære sprøytefrykt
Opphavet til frykten for nålestikk er ofte vonde opplevelser fra egen vaksinasjon og andre typer sprøytestikk i barndommen.
Ikke sjelden har vaksinasjonen skjedd på en unødig brutal og barnefiendtlig måte.
Jo mer smerte, desto mer negativt blir minnet om stikket. Barn venner seg heller ikke til smertefulle prosedyrer.
God praksis har effekt
Det er veletablert og god klinisk praksis at barn på sykehus med frykt for nåler skal behandles omsorgsfullt og med god planlegging når de må ha sprøyte, kanyle eller ta blodprøver.
Anbefalingen er å bruke en lokalbedøvende krem, la barnet finne en behagelig stilling med kroppskontakt hos en trygg voksen, og aldri bruke fysisk makt for å holde barnet fast. En alderstilpasset distraksjon kan også være nyttig.
Tilsvarende er også effektivt for voksne: Grundige forberedelser, enkle smertereduserende tiltak, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt.
Fire enkle tiltak mot frykt og smerte
Vaksineinjeksjoner utløser en akutt, men begrenset fysiologisk smerte som formidles av smertereseptorer i hud og underhud. Smerten utløses på to tidspunkter: Når sprøytespissen punkterer huden og vevet under, og når vaksinevæsken injiseres inn i vevet.
Enkle tiltak kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres, særlig hos dem som frykter stikket:
- Lytt: Ta frykten på alvor og lytt til dem som er redde.
- Informer: Gi ærlig, grundig og saklig informasjon på forhånd.
- Opptre rolig: Vær rolig og trygg, og vis respekt for den enkeltes frykt.
- Lokalbedøvelse: Bruk lokalbedøvende salve ved sterk og lammende frykt for stikk.
Forklar formålet med vaksinasjonen og lytt til innvendinger og spørsmål. En kort og fokusert samtale kan etablere tillit og et godt emosjonelt klima rundt prosedyren. Informasjonen du gir, kan være enkel:
«Vi er glade for at du vil la deg vaksinere. Vaksinasjonen vil hjelpe kroppen med å unngå å bli syk hvis du skulle få covid-viruset, og den kan også redusere risikoen for å smitte andre. Helsedirektoratet ønsker at alle voksne skal vaksineres.
Det tar tid før vaksinen virker og infeksjonsrisikoen blir redusert, så du må fortsatt holde avstand, vaske hendene og holde deg hjemme hvis du skulle bli syk, også etter at du er vaksinert.»
For dem som har en sterk frykt for vaksinasjon, anbefaler vi å finne ut hva den enkelte der og da tenker og frykter vil skje. Noen har fantasier om at nålen kan brekke inni dem eller bli stående fast.
Misforståelser oppklares gjennom en god samtale med lyttende helsepersonell.
Forklar prosedyren saklig og sannferdig
Forklar selve vaksinasjonsprosedyren. Om mulig, gjør det dagen før til dem med stor frykt. Da kan du også avtale nødvendige smertereduserende forberedelser som bruk av lokalbedøvende salve. Du kan også dele ut Folkehelseinstituttets enkle og nyttige informasjonsark om vaksinen til publikum.
Under en slik forberedende samtale bør du ikke si: «Det er bare et lite stikk.» Du kan heller forklare det slik:
«Når du kommer til lege eller sykepleier for å bli vaksinert, kan det hende du må vente en stund. Når det blir din tur, kan du velge hvilken arm du vil ha vaksinen i. De fleste får stikket uten bedøvelse, men etter avtale kan du først få en bedøvelseskrem, som smøres på og dekkes med et plaster om lag en time før du skal ta sprøyten.
Selve vaksinen får du som et nålestikk i armen. Stikket kjenner du med en gang. Kanskje gjør det litt vondt også mens vaksinen blir satt. Du blir sikkert overrasket over hvor raskt det går over, og hvor lite du faktisk kjenner. Hvis du har fått bedøvelsessalve, kjenner du nok ingenting.
Nålen trekkes raskt ut, og den som vaksinerer deg, setter et lite plaster over vaksinestedet.
Når vaksinen er satt, blir du fortalt om de vanlige ettervirkningene: Vondt på stikkstedet, trøtthet, hodepine, vondt i kroppen, frysninger og feber. Bivirkningene er ubehagelige, men går over etter få dager.
Du må vente i 20–30 minutter før du forlater vaksinestedet. Dette er standard prosedyre i tilfelle du skulle få en uventet allergisk reaksjon. Allergiske reaksjoner er sjeldne. Får du en allergisk reaksjon, vet vaksinepersonalet nøyaktig hva de skal gjøre.»