Fra Ambulanseforum nr. 3 2015.

De første ti årene var Fred Øistein Andersen redaktør, i 1985 overtok Ambulanseutøvernes fellesutvalg (AFU). Redaktøren var trolig Per Kristian Andersen.

Ambulanseforum nr. 3 1985 bærer preg at at sommeren nærmer seg:

Vel 300 mennesker drukner i Norge i løpet av ett år. 40 prosent av drukningsofrene er påvirket av alkohol. Disse data er hentet fra Andreas og Tordis Skulbergs undersøkelse av drukningsulykker i 1983.

Men tallene viser også at opplysning og holdningskampanjer har en effekt. Sammenlignet med 1973 er antall druknede redusert fra 466 til 313 på 10 år.

Redningsselskapet driver også i år en omfattendeeskortetjeneste for småbåtfolket – en tjeneste som loser amatørskipperne trygt over farefulle åpne strekninger, og som nok virker forebyggende vis a vis mulige ulykker som kunne føre til tap av menneskeliv og til å utvide fritidsflåtens aksjonsradius i vesentlig grad.

Ca. 15 fartøyer er engasjert i eskortetjenesten mellom 15. juni og 15. august.

Luftambulansen er nok den hurtigste og mest effektive de lav beredskapen mot drukningsulykker i ferie-Norge. Det tar helikopteret fra Norsk Luftambulanse 3 minutter å komme i lufta med 3-manns besetning. (...)

Dette teamet dekker indre Oslofjord og Drøbak på 15 minutter og fjorden ned til Hvalerlandet og Tjøme på en halv time. Fra Stavanger flyr man til Lindesnes på 45 minutter. Luftambulansen har årlig ca. 800 utrykninger med helikopter, og mer enn 1500 mennesker i akutt livsfare hjelpes hvert år.

Av overlege andreas Skulberg.

Resuscitering har i lengre tid vært en tradisjon i Norge. Vikan være stolte av at den første vellykkede resuscitering etter thorakotomi og innvendig hjertekompresjon ble utført i Tromsø i begynnelsen av vårt århundre av kirurgen Kristian Igelsrud.

Han foretok denne operasjonen etter at han på en studietur til Berlin hadde sett en mislykket resuscitering.

Undervisning i resuscitering for legfolk har foregått i skolen i snart 60 år, men man har utelukkende konsentrert seg om kunstig ventilasjon som resusciteringsmetode. I denne undervisningen gikk man over fra de manuelle metoder til munn-til-munn-ventilasjon (innblåsningsmetoden) i 1960.

Vi var blant de første som gikk inn for den nye metoden og det vakte oppsikt i hele verden. (...) Norsk anestesiologisk forening foreslo i 1977 at skolebarn skulle læres opp i resuscitering, både ventilasjon og kunstig sirkulasjon.

Helsedirektøren erklærte seg enig i dette. (...) For at undervisningen skal være vellykket, må man ha årlige repetisjoner så lenge skolen varer, også i den videregående skole. (...)

Endelig behandling av en livløs person består i O2-behandling, intubering, intravenøs fusjon, medikament-behandling, EKG-diagnostikk og defibrillering.

I 1993 gikk Ambulanseforum fra A5 til A4-format og fra fem til seks utgivelser i året. Formatet ble utvidet til 36 sider. Redaktør var Anders G. Andersen.

(...) Verken politifolk, brannmenn eller ambulansemannskaper kan bli vanlige sivile innbyggere på sin fritid. Dette må de ta hensyn til. Mange mennesker har helt spesielle forventninger til utrykningspersonells livsførsel.

Verken politifolk, brann- eller ambulansemannskaper kan som folk flest gli ubermerket inn i samfunnet på fritiden. Alle vet jo hvem de er. I de senere årene har det flere steder i landet et felles forum for utrykningspersonellet; Utrykningspersonellets Fellesutvalg.

Bakgrunnen er å ha et forum hvorfelles faglige utfordringer og problemer kan diskuteres på tvers av etatsgrensene. Til felles styrke og nytte. (...)

Dagsrevyen gikk for en tid tilbake ut og «avslørte» at utrykningspersonell i Oslo holdt lukkede sammenkomster på en av byens restauranter. Det norske folk ble også informert om at etablissementet solgte øl til redusert pris de dagene utrykningspersonellet var samlet der. (...)

Avsløringen har heldigvis ikke endret på fellesutvalgets arbeid (...) men saken viser at utrykningspersonell, også på sin fritid, må vise den største forsiktighet.

Kampen om framtidig ambulanseutøvelse i Aust-Agder har i de siste ukene rast med uvanlig stor styrke. Avisene har nærmest daglig hatt oppslag om hva som vil vederfares fylkes innbyggere hvis Røde Kors skulle komme til å få ansvaret for ambulansetjenesten i de neste fem årene.

Spesielt står striden mellom Fylkeshelsesjefen, som har innstilt på at Røde Kors skal få det vesentligste av ambulansetjenesten i Aust-Agder, og Falken Redningskorps.