I forrige uke rykket både politiet, ambulansetjenesten og brannvesenet ut til elva Iešjohka ved Karasjok for å prøve å redde en mann som falt i vannet da båten han satt i kantret.

Flere av redningsmannskapene hadde likevel selv verken rednings- eller flytevester på seg.

Brannsjefen i Karasjok innrømmet overfor NRK at de ikke var godt nok ustyrt under aksjonen, og at dette var for dårlig.

– Jeg ser at vi er for dårlig forberedt på drukningsulykker. Vi har lite og for dårlig utstyr og vi mangler trening i slike situasjoner, uttalte brannsjef Alf Isaksen i Karasjok.

– Det er helt klart i denne typen hendelser at vi møter utstyrsutfordringer, forteller Jan-Olav Vagle som sitter som leder i landsstyret for Utrykningspersonellets fellesutvalg.

Han kan fortelle at det er økonomi som ofte er problemet når mannskaper rundt om i landet sliter med for lite og for dårlig utstyr til å gjøre jobben sin.

– Vi får hendvendelser til utvalget fra frustrerte mannskaper både innen for politi, helse og brann som synes de har for dårlig utstyr, sier Vagle.

Ifølge Vagle er det blant annet utstyr for aksjoner av samme type som den de hadde i Karasjok, og nok utstyr ved store ulykker som ofte er problemet. Ofte kan også ustyret være dårlig og gammelt. Utvalgslederen skulle ønske utstyret alltid var der når det trengtes.

– Likevel er det vanskelig at alle skal ha alt tilgjengelig utstyr til alle mulige hendelser. Det er veldig mange forskjellige hendelser utrykningspersonell kommer ut for i løpet av et år, men ser man at det er spesielle hendelser som kommer igjen bør det settes inn midler slik at det kjøpes nødvendig utstyr, formaner Vagle overfor ansvarlige kommuner.

Av erfaring vet han at brannmannen eller ambulansesjåføren så gjerne vil redde liv at de kan utsette seg selv for fare.