I 2017 inviterte helseminister Bent Høie til dugnad for å redde flere liv.

Private og frivillige organisasjoner har investert tusenvis av timer og millioner av kroner i dugnaden, men fire år etter oppstart makter ikke staten å sette prosjektet ut i live.

24. mars ble helse- og omsorgsministeren utfordret av Arbeiderpartiets Tuva Moflag i stortingets spørretime.

I 2017 initierte helseminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog den nasjonale dugnaden "Sammen redder vi liv".

Målet er å redde 200 menneskeliv årlig ved at befolkningen kan gi bedre hjelp ved akutt sykdom utenfor sykehus.

– Norsk Folkehjelps rolle i dugnaden har vært å utdanne frivillige akutthjelpere i samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Tusenvis av frivillige står klare, med kunnskap og utstyr til å redde liv i akutte situasjoner, men vi får ikke tatt ressursene i bruk, forteller Jonas Vikran Hagen, som har ledet prosjektet for Norsk Folkehjelp.

Problemet er en manglende risiko- og sårbarhetsanalyse som helsevesenet ikke får gjennomført.

– Norsk Folkehjelp er selvsagt bevisste på utfordringene helsevesenet har hatt det siste året, men mobiliseringen av frivillige helse- og redningsressurser til livreddende innsats bør prioriteres. De frivillige ressursene har spilt en betydelig rolle under den pågående pandemien, og har vist at de kan være en viktig støtte i en situasjon der helsevesenet til tider kan være under press, sier Vikran Hagen.

– Vi har kun møtt positivitet fra både direktorat og departement i denne prosessen, men likevel får ikke det offentlige til å gjennomføre denne avgjørende analysen som er grunnlaget for at vi kan iverksette akutthjelperne som står klare til å bidra.

Vikran Hagen påpeker at frivillige akutthjelpere ikke skal være noen erstatning for det offentlige helsevesenet, men et supplement i akutte tilfeller der de frivillige ressursene er nærmeste ressurs.

– Dette prosjektet handler om å nyttiggjøre trente akutthjelpere fra de frivillige organisasjonene som allerede er ute på idretts- og kulturarrangementer over hele landet. De kan hjelpe i helt akutte situasjoner inntil ambulansen kommer. For å gjøre dette må disse ressursene være synlige for 113-sentralen.

– Vi har utviklet løsningen, tatt risikoen og lagt ned mer enn 4000 dugnadstimer for å utvikle dette. Lokale helseforetak har samarbeidet tett og vært positive til løsningen og ønsker å bidra til testing og implementering av applikasjonen. Nå bør staten ta ansvar for å ta i bruk en løsning de selv har etterspurt, initiert og som står klar til bruk – og som i tillegg er gratis, sier Vikran Hagen.

Løsningen fikk faglig aksept for utvikling av Helsedirektoratet i juni 2018.

Helsetjenesten påpekte at applikasjonen måtte ROS-analyseres før test og implementering (risiko- og sårbarhetsanalyse).

– Da startet en snart to år lang runddans i det norske helsebyråkratiet. Vi har sendt brev og det har blitt tatt opp i møter og det ble stilt skriftlig spørsmål til helseministeren i februar 2020. Alle er positive, men likevel er ingenting kommet ut av dette. Det hele hviler på en risiko- og sårbarhetsanalyse som noen må ta ansvar for å få gjennomført. Dette burde være ganske enkelt for helse- og omsorgsministeren, sier Vikran Hagen.