Skillet mellom den ordinære førstelinjetjenesten og ambulansene til de frivillige organisasjonene har i alle år vært rimelig klare.

De sistnevnte har i stor grad vært benyttet til vakttjenester ved ulike arrangementer samt under leteaksjoner og større ulykker.

I løpet av Corona-tiden har man sett en større glidning enkelte steder, bl a i Agder hvor de frivillige med sine hvite beredskapsambulanser har løftet noen av de mindre dramatiske transportene av skuldrene til en førstelinjetjeneste med mer enn nok å gjøre.

Fornuftig utnyttelse av resursene i en kortere tidsperiode. Er dette en oppgavefordeling som burde utvikles ennå bedre?