Hvorfor må Norge mene noe om nødkommunikasjon etter 2021 allerede nå? spør Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon i en kronikk i Aftenposten.
Svaret er enkelt: Dersom man ønsker at nød- og beredskapsetatene også i fremtiden skal ha trygge og egnede kommunikasjonsløsninger, må man planlegge nå. Fremtidens frekvensplaner meisles ut i disse dager.
Hovedlinjene blir fastsatt i World Radio Conference i 2015. Tilgang til radiofrekvenser er en forutsetning for all radiokommunikasjon, og frekvenser er en begrenset naturressurs.
Flere tunge organisasjoner som arbeider med nødkommunikasjon i ulike land går inn for at en bit av 700 MHz-båndet settes av til nødkommunikasjonsformål.
Det er en stor fordel hvis man internasjonalt velger samme frekvensområde, så dette initiativet støttes av Direktoratet for nødkommunikasjon. Når mange med samme behov bruker samme frekvensområde kan de bruke samme type kommunikasjonsutstyr og radioterminaler, og kommunikasjon over landegrensene blir mulig. Et større marked gir bedre forutsetninger for videreutvikling av tjenester og funksjonalitet.
USA har allerede satt av en bit av dette båndet til å bygge FirstNet, det planlagte amerikanske nødsambandet. Canada har valgt frekvenser i 700-MHz-båndet for nødnett, og land i Asia vurderer det samme.
Også andre interessenter ønsker å få tildelt en bit av dette frekvensbåndet. Den svenske regjeringen har allerede bestemt at 700-MHz-båndet skal overføres fra TV-formål til mobiltelefoni og mobildata fra april 2017, uten å gi nærmere detaljer om gjennomføringen.
I Norge har Norges televisjon AS konsesjon for det digitale bakkenettet som blant annet omfatter 700-MHz-båndet. Konsesjonen varer frem til 2. juni 2021.

Uakseptabelt at det ikke virker

I en kritisk situasjon er det ikke akseptabelt hvis tjenesten nødetatene er avhengige av, ikke virker. I de kommersielle telenettene ser man jevnlig at mobilbrukerne benytter all kapasitet og at tjenesten derfor blokkeres for alle.
Dette har skjedd når profilerte personer har konserter i Norge, ved fotballkamper, medaljeutdelinger og ulykker. For nødetatene er det uakseptabelt om kommunikasjonen ikke virker ved en livstruende hendelse, eller om enkeltfeil slår nettet ut.
Les hele kronikken hos Aftenposten