Hopp til hovedinnhold
Her: Kongsvinger sykehus i Innlandet. Kilde: Wikimedia Commons


Framtidas prehospitale tjenester

I Innlandet: Hva kan vi forvente av de prehospitale tjenestene i framtiden? Hva ønsker prehospital divisjon i Sykehuset Innlandet? spør divisjonsdirektøren med flere i et innlegg i Oppland Arbeiderblad.
Hvordan vil sykehusstrukturen, med spesiell vekt på hovedsykehusmodellen, påvirke de prehospitale tjenestene? Fasitsvar finnes nok ikke, men mye kan man forutse.
Økt kompetanse
Uansett sykehusstruktur vil vi få økt kompetanse i ambulansetjenesten. Ambulansefaget blir nå et høgskolefag, hvilket vil bety mer avansert prehospital behandling. I dag tar ambulansepersonell EKG (hjerteundersøkelse) som overføres til sykehus. I fremtiden vil de også ta blodprøver som hurtiganalyseres på stedet med tanke på hjerteinfarkt, hjertesvikt, infeksjon, nyresvikt, blodprosent med mer.
Ultralyd
Internasjonalt gjør ambulansepersonell ultralydundersøkelser av hjertet og lungene under telemedisinsk veiledning fra sykehuslege, som ser det samme ultralydbildet og kommuniserer med pasient og ambulansepersonell via videooverføring. Man vil få et bedre beslutningsgrunnlag for behandlingen, og for hvor pasientene skal transporteres: til sykehus, lokalmedisinsk senter (LMS), legevakt eller hjemmebehandling.
Singel paramedic
Sykehuset Innlandet HF ønsker å etablere et system med enmannsbetjente «vurderingsambulanser» (såkalte «singel paramedic-ambulanser») med høy kompetanse og avansert utstyr. Disse kan starte avansert behandling, men vil vanligvis ikke ha mulighet for pasienttransport. Dette er mest aktuelt i forbindelse legevaktsentraler og LMS’er. Det vil være et faglig fremskritt, og gi mye beredskap for pengene. «First-respondere» (lokalt brannvesen, utstyrt med hjertestarter og oksygen) vil bli brukt som supplement i områder med lengre avstand til ambulanse, og hvis ambulansen(e) er opptatt. Man vil ha helseekspresser i Gudbrandsdalen og Østerdalen, og kanskje også Valdres. Komfortable bussambulanser med båre- og sitteplasser, avansert akuttmedisinsk utstyr og kompetent helsepersonell om bord. Sykehuset Innlandet planlegger også en egen psykiatriambulanse – en «psykebil».
Ett hovedsykehus
Med dagens sykehusstruktur er det et betydelig antall pasienter som behandles i Oslo. Dette medfører gjennomsnittlig om lag 10 ambulansetransporter fra mjøssykehusene hver dag. En enkel transport binder opp en ambulanse og to ambulansepersonell en hel dag. Ved etablering av et hovedsykehus med PCI-senter (hjerteinfarktbehandling) vil man unngå størstedelen av disse transportene. Flere sykehusambulanser vil da endres fra «transportambulanser» til «beredskapsambulanser». Ambulanseberedskapen i mjøsområdet vil dermed bli styrket, og vi ønsker i en hovedsykehusmodell å vurdere nye lokaliseringer på dag/kveld (eks. Toten, Stange, Øyer).
Styrket ambulanseberedskap
Et hovedsykehus ved mjøsbrua vil gi noe lengre transport for mange pasienter. Vi mener det sjelden vil ha medisinsk betydning. Sykehuset Innlandet vil kompensere dette ved å styrke ambulanseberedskapen også i distriktene, spesielt i Nord-Gudbrandsdalen og i Midt-Hedmark. Lengre reiseavstand må veies opp mot et mer komplett og samlet fagmiljø, etableringen av LMS’er, styrket lokal beredskap og ny luftambulansebase. I tillegg medfører dagens funksjonsfordeling mange transporter mellom sykehusene. Disse bortfaller også, og frigjør ambulansekapasitet.
AMK-lege
AMK-sentralen (113) vil i økende grad bli Sykehuset Innlandets «operasjonssentral». Kompetansen og utstyret vil bli styrket. Nytt nødnett gir nye muligheter. Om noen år vil AMK-sentralen også være døgnkontinuerlig bemannet med akuttmedisinsk lege. Ambulansene og LMS’ene vil få videooverføringsutstyr slik at AMK-legen eller andre sykehusleger vil kunne kommunisere direkte med pasientene og prehospitalt personell. Pasientens overvåkningsverdier vil bli kontinuerlig overført. Sammen med blodprøver, hjerteprøver og annet, vil man kunne veilede underveis og forberede mottaksapparatet bedre enn i dag. Det vil bidra til at riktig diagnostikk og behandling settes i gang raskere, og pasientens prognose bedres.
Luftambulansebase
Uansett sykehusstruktur mener vi det foreligger et behov for en luftambulansebase sentralt i mjøsområdet, i tillegg til Dombåsbasen. Nær sagt alle høringsinstanser i sykehusdebatten har uttrykt dette. Mjøsområdet og østlige deler av Hedmark har dårlig luftambulansedekning. Sykehuset Innlandet anbefaler vår eier Helse Sør-Øst RHF å gjennomføre en grundig vurdering av behovet for luftambulanse i regionen, inkludert en innlandsbase.
Les hele innlegget på Oppland Arbeiderblad