Medieklipp
– Først i verden. Etablerer oppfølgingstibud til førstehjelpere i Helse Stavanger
Det anslås at rundt 6000 personer her til lands utfører hjerte- og lungeredning eller ringer 113 ved hjertestans hvert eneste år.
Men hva skjer med førstehjelperne etter en slik dramatisk opplevelse? Får en hjelp etter febrilsk å prøve og blåse liv i en annen person? spør NRK Rogaland.
Tidligere har det ikke eksistert et tilbud for oppfølging av førstehjelpere i offentlig regi. Før nå.
Stavanger Universitetssjukehus har opprettet et tilbud for å ivareta de personene som har vært til stede eller gitt førstehjelp til en bevisstløs person.
Livredning har vært en obligatorisk del av grunnopplæringen i Norge siden 1960, og befolkningen her til lands er i verdenstoppen når det gjelder å få gjennomført hjerte- og lungeredning (HLR).
– Det er egentlig veldig rart at vi ikke har et lignende tilbud på plass før. Norge henger jo ikke etter på noen måter på dette området, men det er likevel på høy tid, sier Anna Marie Moe Øvstebø.
Hun er prosjektleder for «Oppfølging av førstehjelpere».
– Det er et kjærkomment tilbud. Så vidt jeg vet er vi først i verden med dette, sier Conrad Bjørshol, seniorforsker ved regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (Rakos).
Det var Aftenbladet som først omtalte tilbudet.
En doktorgradsstudie av Wenche Torunn Mathiesen gjennomført fra 2012 til 2018 ga den første vitenskapelig dokumentasjonen på at førstehjelpere kan oppleve hjertestans som en stor påkjenning.
– Førstehjelpere sitter ofte igjen med mange spørsmål. Noen får skyldfølelse og klandrer seg selv. De lurer på om de har gjort ting riktig, sier Bjørshol og fortsetter:
– Andre lurer på om personen overlevde eller ikke. Det kan være godt å ha noen å snakke med, som kan forklare og gi svar.
Her kan de som har vært i en førstehjelpssituasjon henvende seg.
