Hopp til hovedinnhold
Første kull på bachelor i paramedisin ved Universitetet i Tromsø. Foto: Mathias Bruvoll, UiT


Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning er her

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir paramedisinutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler. Leser man forskriften ser man hvor komplekst og bredt felt en paramedisiner skal dekke.

Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i paramedisin. Målet med forskriften er å sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

«Etter endt utdanning skal kandidaten kunne praktisere sitt fag i ambulansetjenesten, men også i andre deler av helse- og omsorgstjenesten som medisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, legevakt, kommunal akutt døgnenhet og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt sanitetstjeneste i Forsvaret.»

Forskriften beskriver først formålet og virkeområde med utdanningen, deretter kompetanseområder og læringsutbytter.

Læringsutbyttene er delt inn i områdene:

  • Helse, sykdom og skade
  • Operativt ambulansearbeid
  • Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking
  • Kunnskapsbasert praksis, innvovasjon og teknologi
  • Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Det beskrives også hvor mye praksis man skal ha gjennom studiet. Studentene skal ha minst 32 uker med praksis hvorav 20 uker i ambulansetjenesten.

Minimum 12 uker fordeles mellom spesialist- og kommunale helse- og omsorgstjenester slik at kandidaten får ytterligere erfaring med pasientforløp der akuttmedisin og ø-hjelp utføres.

Praksisstudier skal inkludere fødeavdeling, hvor studentene får erfaring med fødsel og forløsningsprosessen. Det skal også inngå praksisstudier innen psykisk helse og rus.

Deler av praksisstudiene kan erstattes med simulering og ferdighetstrening når dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.