Hopp til hovedinnhold
Paramedisin-studenter ved Universitetet i Stavanger øver på å sette perifere venekatetre. Foto: UiS
Paramedisin-studenter ved Universitetet i Stavanger øver på å sette perifere venekatetre. Foto: UiS


For mange i ambulanseutdanning? Stiller spørsmål til utdanningsministeren

Stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) har stilt spørsmål til forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Oppsummert lurer hun på i hvilken grad paramedisin-studenter og ambulanselærlinger får arbeid etter endt utdanning.

– Hvor mange paramedisinere utdannes i forhold til forventet personellfrafall i ambulansetjenesten de neste fem åra, hvor mange lærlinger har helseforetakene planer om å ta inn i løpet av de neste fem åra, og hvordan vurderer statsråden konflikten for disse utdanningene og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet? spør Strand som er medlem av Stortingets Utdannings- og forskningskomite.

Hun er redd det kan gi konflikt med fagarbeidere som har gått ambulansefag at flere høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr paramedisin, og at det blir stadig flere studieplasser og uteksaminerte kandidater.

Kvalifiserer til flere typer arbeidsplasser

Asheim svarer blant annet følgende.

– En paramedisiner er ikke bare kvalifisert for arbeid i ambulansetjenesten. De vil også kunne arbeide i akuttmedisinsk nødmeldetjeneste (AMK), akuttmottak, legevakt og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De vil også kunne arbeide i sanitetstjenesten i Forsvaret. I tillegg skal utdanningen bidra til at helse- og omsorgstjenesten kan fylle sine oppgaver i den samvirkende redningstjenesten og i Norges totalforsvar. 

Han henviser også til at opptaksforskriften er endret slik at universitetene og høgskolene skal kunne tilby tilrettelagt paramedisinutdanning for personer med relevant fagbrev. (Red.anm.: Men det finnes ikke et slikt tilbud per nå.)

Han nevner også at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å øke antall lærlinger både i helsefag og i andre lærefag som er relevante i sykehus i løpet av planperioden for Nasjonal helse- og sykehusplan som går fra 2020–2023. 

– Disse tiltakene er i prosess og vil kunne bidra til å styrke rekruttering, kvalitet i utdanningen og tilgang på læreplasser for ambulansearbeidere, ifølge Asheim.

– Vi vet ikke ...

Til slutt innrømmer han at man ikke har noen anelse om antall paramedisin-utdannede og ambulanselærlinger samsvarer med personellfrafall og behov:

– Vi vet ikke hvor godt antallet paramedisinere som utdannes samsvarer med forventet personellfrafall. Noen av de som tar ambulansefag i videregående opplæring vil muligens senere gå videre å ta en bachelorutdanning i paramedisin. Det gjelder også ansatte med fagbrev som allerede arbeider i tjenestene. Antall studenter på paramedisinutdanning vil dermed ikke nødvendigvis bety en like stor økning i antallet som er kvalifisert for arbeid i ambulansetjenesten, da noen av studentene allerede kan ha fagbrev i ambulansefag og være ansatt i ambulansetjenesten. I tillegg vil paramedisinere som nevnt kvalifisere for arbeid flere steder enn bare i ambulansetjenesten. Det vil derfor være vanskelig å si eksakt om utdanningskapasiteten samsvarer med behovene i tjenestene.

For Strand holder ikke dette svaret.

– Statsråden unnviker en viktig problemstilling. Vi må ikke utdanne ungdom ut i blindveier eller bruke ressurser uten mål og mening i videregående opplæring. Jeg mener regjeringa aktivt må gå inn og få oversikt over kapasitet og antall som blir utdanna innen paramedisin og ambulansefag, og se utviklinga for fagfeltet på lang sikt, fastslår Strand.