Hopp til hovedinnhold
Inne i dansk ambulanse. Foto: Michael Bo Rasmussen / Baghuset
Inne i dansk ambulanse. Foto: Michael Bo Rasmussen / Baghuset


Flere kvinner kjører med blålys

På fire år er antallet av kvinner i Hovedstadens Beredskap nesten fordoblet. "De er kule," sier tillitsrepresentant og hylder de blandede arbeidsplasser.

Røde brannbiler, gule ambulanser, blåe blink og høy fart. Drømmen om å arbeide som brannmann eller ambulansearbeider lever i mange gutter. Men drømmen spirer også i stigende grad hos jenter og kvinner.

Således er seks av de 10 elever på Hovedstadens Beredskabs nyeste elevklasse kvinner. Og de seneste fire år er som skjedd nesten en fordobling i antallet av kvinner, som arbeider med brann og redning i Hovedstadens Beredskab.

I 2016 var 22 kvinner ansatt, og nå er det 38. Underveis har antallet vært over 40. I andre regioner ser vi også fremskritt – og Østjyllands Brannvæsen ansatte for nylig landets første fuldtidsansatte brannkvinde.

”Det har før i tiden vært for fysisk hardt for kvinnene. Men det er blitt bedre. Utdannelsen er blitt lenger, og det er mulig å ta en overbygning, og det er kanskje et par av grunnene til at utdannelsen nå appellerer mer til kvinner”

sier Thomas Brücker, nestformann i Teknikk- og Servicesektoren i FOA og inntil siste år selv ansatt i Hovedstadens Beredskap.

Kan vi ringe etter en mann?

Det er smilene, tanken om å gjøre en forskjell og møtet med mennesker som får Lea Kristensen og Tina Skinderholm til å trekke i uniformen og dra på arbeid som henholdsvis ambulanseassistent og paramediciner.

De er to av 38 kvinner som er ansatt i Hovedstadens Beredskap, og selv om det er mange menn blant kollegaene, befinner de seg godt på deres stasjoner.

”Det er en sjargong her inne, hvor man gir hverandre en masse gass, men stadig godt kan snakke alvorlig. Og så er som ikke så pass fnidderfnadder. Det er mer meg,” sier Tina Skinderholm.

En liten pike

Lea Kristensen, 27 år, har arbeidet som ambulanseassistent i nesten fire år. Hun opplever ikke de store utfordringer ved å være kvinne i faget. Men en gang imellom blir pasienter eller pårørende overraskede over at 'en liten pike' kan kjøre ambulanse og løfte pasienter.

”Engang, jeg var ute med en kvinnelig makker, spurte en av de pårørende, om vi kunne kalle på noen menn, hvis vi skulle løfte,” forteller hun.

På samme måte opplever 43-åringer Tina Skinderholm, som har vært i ambulansefaget i 22 år og nå arbeider som paramediciner, at pasientene og de pårørende ikke vet nok om kvinner i den bransje.

”Noen ganger, spesielt når jeg er sammen med min makker, Louise, sier pasientene 'det kan vi da ikke'. Men det kan vi altså godt,” sier Tina Skinderholm.

Det dårligste og det beste

Kun en sjelden gang imellom opplever Lea Kristensen at hennes mannlige kolleger betviler hennes faglighet. Når det skjer, rammer det til gjengjeld hardt.

”Hvis jeg er ute med en mannlig kollega, som ikke kjenner meg, skjer det noen ganger at han prøver at skåne meg for tunge løft og tar over. Det gjør vondt, fordi det føles som om han ikke tror på at jeg kan jobben min,” sier Lea Kristensen.

På samme måte er hun ikke i tvil om hva som er det beste ved jobben:

”Det feteste er, når man kommer ut og virkelig føler man gjør en forskjell. Hvis man eksempelvis kommer ut et sted, hvor det er total panikk, og folk er ute å kjøre, fordi det er skjedd noe alvorlig, og man må få folk til å falle til ro.”

Mennene er glade

I Hovedstadens Beredskap er fællestillidsrepræsentant Andreas Keil positiv ovenfor flere kvinner i avdelingen, og han merker også at resten av mannskapet er glade for det.

”Det bidrar til den daglige stemning på stasjonene. Det oppstår flere nyanserte diskusjoner og debatter,” sier han.

Selv om beredskapen stadig er en meget mannsdominert verden – også i hovedstaden – opplever Andreas Keil at de kvinnene som starter på stasjonene er forberedte på kulturen.

”Det er noen kule kvinner. Og min klare opplevelse er at de har vært glade i å starte her. Mange av dem har også vært i Beredskabsstyrelsen før og vet derfor hvilken verden de beveger seg inn i,” sier han.

Sektornestformann Thomas Brücker er enig i at et beredskap med flere kvinner er godt, for kvinnene er med på å bryte ned den 'machokulturen', som engang imellom kan herske på mannsdominerte arbeidsplasser.