I denne lille serien på fem små episoder, får du instruksjoner om luftveishåndtering.

Du puster for fort, laget av Ole Kristian Andreassen, paramedic og podkaster, er i gang med YouTube-kanal.

– Her er det fokus på skills, ikke teori. Jeg lover en podkast om luftveishåndtering etter sommeren, sier Ole Kristian.

Målet der er å gå litt mer i dybden og forhåpentligvis lage noen gode diskusjoner. Her er målet en kort og praktisk innføring.

En liten peptalk om hvorfor det basale som arbeidsstilling og arbeidsrom er så viktig ved luftveishåndtering av pasienter.

– Luftveishåndtering prehospitalt er en risiko. Arbeidsforholdene er annerledes enn inne på sykehus som er varmt og med godt lys, og pasienten er heller ikke fastende.

Det aller viktigste er at du har det basale inne, som enkle manøvre og maske-bag.

– Du må kjenne utstyret og trene med det ofte, formaner Ole Kristian.

Videre er det viktig å ha en formening om arbeidsforholdene du skal jobbe under: Luftveishåndtering må ofte til i stressede situasjoner, og pasienten kan være svært dårlig.

– Skaff deg arbeidsrom slik at du kan jobbe over lengre tid.

To minutter om hakeløft, kjevegrep og sideleie.

Når man vurderer en luftvei må man se på luftstrømmen som går ut og inn, og at det ikke er noe i munnhulen som hindrer.

Fri luftvei gis ved hakeløft. Har pasienten fremdeles snorkende pust, så forsøk med et kjevegrep. Puster pasienten godt nå, så hold på kjevegrepet.

– Vurder pustens dybde, frekvens og symmetri. Kle av pasienten litt for å få fullstendig oversikt. Er du fornøyd med dybde og frekvens, legg pasienten i sideleie.

Det er vanskeligere å vurdere luftveien på pasienter i sideleie. Da kan det være praktisk å lege på kapnograf sammen med nesegrime.

– Følg med på klinikken til pasienten, luft inn og luft ut, symmetri og hvordan pasienten ser ut. Har du en kapnograf på grime, så kan du også gi oksygen på grime.

Fire minutter om støtteventilering med maske-bag, med etthånds- og tohåndsgrep.

– La oss si at pasienten puster fire-fem ganger i minuttet og vi må til med å støtteventilere. Sørg for å ha alt utstyret klart.

Du bør ha kapnografen påkoblet bagen, og du må ha en bag som er tilpasset en voksen eller et barn. Det kommer an på hvem du skal bagge.

– Ikke glem pocketmasken i akuttsekken. Den er ofte veldig enkel og tilgjengelig å bruke.

Ole Kristian demonstrerer hvordan man måler maskestørrelsen. Du legger masken på oversiden av neseryggen og på undersiden av leppen og over haken.

– Når du skal holde masken, så bruker du et såkalt «c-grep». Et tips er at du holder masken så godt inntil ringen som overhodet mulig. Da får du et mye bedre trykk ned og samtidig kan du justere på en bedre måte.

Ole Kristian viser hvordan man ekstenderer hodet bakover, og legger noen fingre godt under haken.

– Du må legge fingrene på den harde delen av haka, ikke undersiden eller bløtdelssiden. I tillegg legger du lillefingeren bak kjevebenet og bøyer hodet bakover.

Så kan du ventilere pasienten. Får du luft i pasienten, så er det viktig å fortsette i samme stilling.

– Om pasienten har egenrespirasjon for ekempel fire-fem ganger i minuttet. Jobb med pasienten, ikke mot, ellers kan du få luft ned i magen.

Gi altså ventilasjonsstøtte der pasienten ikke puster selv.

Ole Kristian tar også opp når man føler at man har valgt riktig maskestørrelse, men man likevel føler at det lekker. Man kan revurdere maskestørrelse eller maske, eller få tak i en kollega.

Ole Kristian og Fredrik Ottesen demonstrerer tohåndsgrep.

– Prøv å ventilere pasienten i normalfrekvens, mellom 10 og 12 ganger i minuttet. Ikke hyperventiler, det kan ofte skje i stressa situasjoner.

Når har pasienten fått nok luft? Når brystkassen hever seg. En maske-bag rommer 1,5 liter luft. 500-600 ml er mer enn nok, altså maks 1/3 av bagen – eller straks brystkassen hever seg.

To minutter om svelgtube: Hvordan finne riktig størrelse og hvordan den skal legges inn.

Pasienten sliter med pusten og har snorkende respirasjon. Du har gjort noen forsøk på endre både luftveier og leiring. Da er svelgtuben et alternativ.

– Jeg liker svelgtuber veldig godt. De kan brukes på pasienter med redusert bevissthet.

Å legge ned svelgtube kan utløse en brekningsrefleks, så jo mer skånsomt du klarer å legge en svelgtube, jo bedre. For å måle hva som er rett størrelse for svelgtuben tar man som hovedregel fra kjevevinkel og opp til munnhulen.

– Har du for liten svelgtube, så vil den legge seg over tungen og blokkere, er den for stor kan du risikere at svelgtuben legger seg over epiglottis og blokkerer luftveien, demonstrerer Ole Kristian.

En riktig størrelse er, ifølge Ole Kristian, når tunga blir løftet fram.

Det er viktig å ha en god teknikk når den skal settes inn:

– Det finnes mange måter å gjøre dette på. Det kanskje mest brukte er å ta et såkalt saksegrep i munnen på pasienten. Om pasienten er litt våken, så pass på fingrene dine ...!

Ta deretter svelgtuben opp mot ganen, og vri den til slutt ned.

Tre minutter om leiring: Hvordan få til god leiring, med spesielt fokus på «sniffing position».

Du har fått inn svelgtube på pasienten, men du er ikke helt fornøyd med luftveien ennå, den er tung og snorkete.

– Da må jeg vurdere maske-bag og sniffing position. Ha alltid med noen håndklær eller puter for å få en bedre akse på pasientens luftveier. Det er virkelig undervurdert!

Med «sniffing position» menes det at man virkelig får pasientens nakke fram som når man lener seg fram for å lukte.

– Nakken skal opp og hodet flatt. Får man fremdeles ikke luft i pasienten kan man endre hodestillingen, kanskje litt til høyre.

Ved store pasienter, fedmepasienter, så kan det lønne seg å også heve hodeenden av båra.

– Her er også en god arbeidsposisjon viktig.

Vil du lese om eller høre flere episoder av Du puster for fort?

Her finner du alle podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.