Innlegg
Et mangfold av ideelle aktører, men hvorfor?
Ser man bort ifra samfunnsengasjementet og tar til orde for at ideelle aktører må rendyrke seg som forskningsstiftelser eller driftsorganisasjoner, angriper man deres eksistensberettigelse.
I Dagens Medisin går akuttlege Ole Magnus Filseth ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) til angrep på ideelle aktører i norsk helse og omsorg, skriver Inger Helene Venås, direktør i Virke ideell og frivillighet i et innlegg i Dagens Medisin.
Riktignok retter han oppmerksomheten først og fremst mot ideelle aktører i luftambulansetjenesten, men flere av argumentene går direkte inn i kjernen av norsk ideell sektors samfunnsoppdrag.
«Må Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) drifte helikoptre for å kunne forske?» spør Filseth?
Må Universitetssykehuset i Nord-Norge drifte sykehus for å kunne forske? Dette spørsmålet kunne man retorisk stille til Filseth.
Svaret ville selvsagt være «ja». For å være et moderne universitetssykehus, er sammenhengen mellom sykehusdrift og forskning strengt nødvendig.
Behovet for denne koblingen er uomtvistelig. Hvorfor skulle den være mindre for ett av Europas ledende fagmiljø innenfor prehospital akuttmedisin?
Filseth setter også spørsmålstegn ved om SNLA er en «verdinøytral, veldedig organisasjon».
Begrepet veldedig har ingen formell status i det norske velferdssystemet. I en rekke saker i Stortinget de siste årene er det – med bred politisk støtte – vedtatt at man ønsker å sikre ideell sektor muligheten til å delta i utformingen av norsk velferd også i fremtiden, blant annet da Stortinget slo fast adgangen til å reservere konkurranser for ideell sektor i 2016.
