Er det behov for nasjonale retningslinjer i ambulansetjenesten?

De fleste av oss som jobber ute i felten i ambulansetjenesten er ganske overbevist om at det eksisterer ulik praksis i ambulansetjenesten i de ulike helseforetakene, skriver Cecilie Merethe Øvrebotten, sykepleier og ambulansearbeider Helse Førde i et innlegg i Sykepleien.

Bakgrunn: Smertelindrer ulikt i «113» og «Ambulansen» på TV

«I NRK-serien «113» fra Tromsø fikk bruddpasientene smertestillende før de ble båret inn i ambulansen. I Fem-serien «Ambulansen» fra Bergen blir pasientene smertelindret først inne i ambulansen. Hvorfor så ulik praksis?», spør journalist Eivor Hofstad i en artikkel i Sykepleien 28. mars 2019.

Med bakgrunn i denne saken ønsker jeg å kommentere det som blir betegnet som en trolig variasjon i utøvelse av praksis i ambulansetjenesten i Norge.

«I Bergen tror de at forskjellene på prehospital smertelindring som ses i tv-seriene er tilfeldig?», skriver Hofstad. Lars-Jøran Andersson – som er avdelingsoverlege ved ambulanseavdelingen ved UNN – kommenterer dette med følgende: «Det kan godt være. Når vi møtes på konferanser, har det ikke kommet frem at det er en forskjell på akkurat dette området».

De fleste av oss som jobber ute i felten i ambulansetjenesten er ganske overbevist om at det eksisterer ulik praksis i ambulansetjenesten i de ulike helseforetakene. Vi har erfart at utstyret som er tilgjengelig i tjenesten også varierer. Når vi som arbeider i ambulansetjenesten er på konferanser, eller møter kollegaer fra andre deler av landet, er dette noen av de viktigste temaene vi diskuterer.

Når vi i felten har god innsikt og kunnskap om at vi utfører vår praksis ulikt mellom foretakene, er det svært overraskende at de som sitter i ledelsen mener at det er tilfeldig at det nå observeres ulik praksis på TV. Er ledelsen uvitende om at det snakkes om ulikhet i praksis mellom oss som jobber i tjenesten?

Det er utrolig mange dyktige og dedikerte ambulansearbeidere i ambulansetjenesten, og vi prøver alle så godt vi kan og behandle pasientene ut fra de forutsetningene vi har. Det er derimot fortvilende å vite at hvis et barn brekker benet i en del av landet, får barnet fentanyl og ketalar intranasalt, mens de i andre deler av landet får paracetamol stikkpille eller morfin intravenøst (hvis en får inn PVK og får lov til å gi det).

Uønsket og ønsket praksisvariasjon

Allerede på 80-tallet ble det dokumentert at uønskede variasjoner kan føre til mindre optimal behandling, varierende pasientresultater, høyere kostnader og lidelse for pasientene (1).

Blant annet er det i USA dokumentert at uønsket praksisvariasjon fører til at hele 20–25 prosent av behandlingene som utføres ikke er anbefalt, eller kan være potensielt skadelige (2).

Les hele innlegget hos Sykepleien