Akutte forgiftninger: Paracetamol

Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Ambulanseforum har inngått et samarbeid med Du puster for fort, og er annonsør i denne episoden.

Også denne gang har Ole Kristian med seg Fritjof Heyerdahl i studioet.

Heyerdahl har en doktorgrad i akutte forgiftninger. Til daglig jobber han som overlege ved luftambulanseavdelingen OUS, og han har i tillegg klinisk bakvakt på Giftinformasjonsentralen.

Kan gi blodtrykksfall

Paracetamol er legemiddelet som gir flest intokser, ifølge Heyerdahl.

– Paracetamol er et smertestillende middel, og det er et veldig bra smertestillende, så sant dosene er høye nok. Det vanligste er at man doserer litt for lavt, og det har vi vent oss til, forteller Heyerdahl.

Engangsdosen for en voksen person ligger gjerne på ett gram, og det kan gjentas 3-4 ganger i døgnet, også må man roe litt ned når det har gått en stund.

Selv om parcetamol i seg selv ikke er godt nok til å lindre alvorlige smerter, fungerer det godt å ha i i bunn, så man sparer en del av opiatene.

– Bivirkninger på paracet kan være blodtrykksfall når man mottar paracetamol intravenøst. Forskjellen på å motta legemiddelet oralt og intravenøst, er at plastmakonsentrasjonen starter høyere oppe ved mottak av legemiddelet intravenøst, og noen får dermed blodtrykksfall fordi de vasodilatierer altså at blodårene blir større, og trykket synker, sier Heyerdahl.

Dette er ofte kortvarig og lett å håndtere, ved å gi langsommere eller ved å gi ekstra væske.

Kan man se dette ofte hos pasienter lurer Ole Kristian på?

– Vi ser det av og til i operasjonsstua, for da monitorerer vi blodtrykket så innmari nøyaktig, men det er ikke noe stort problem, man skal ikke være redd for det.

Hvorfor blir det farlig?

Heyerdahl forteller at paracetamol i seg selv ikke er farlig, men så gjør kroppen en del ting med alt vi putter inn, og det vanligste er at stoffet blir gjort om i leveren og skal skilles ut i nyrene.

Paracet er en sånn som skal innom leveren og omdannes, og da er det flere stier som paracetamol omdannes til, og der det meste som blir omdannet er helt ufarlig, også metabolitten.

Men det er kanskje 10-20 prosent som blir omdannet over en cytokrom til en farlig metabolitt og den heter NAPQI, og den er celletoksisk, så den bryter ned leverceller.

En av flere metabolitter, nedbrytningsprodukter er farlige, og det vil si at den toksiske virkningen bruker litt tid før den kommer, den må jo brytes ned.

Den er også farlig på grunn av celleskade. Da må den rekke å ødelegge en del celler i leveren, så vi ser ikke det toksiske før det har gått halvannet til to- tre døgn. Da ser vi forgiftningen i form av levercelleskade og leversvikt.

Tåler mer hvis man har tatt alt i én dose

Men de pasientene jeg har hatt som har tatt store doser paracetamol har fått magesmerter ganske umiddelbart, sier Ole Kristian:

– Det er en direkte effekt av paraceten, og det er et viktig tegn å legge merke til, for jo større doser, jo mer magesmerter, og noen blir kvalme og kaster opp, med det er ikke det samme som levercelleskaden, den kommer senere, sier Heyerdahl.

Spørsmålet når det kommer til forgiftning er om alt er tatt på en gang, eller om det er tatt over tid. Hvis man tar alt i en dose så tåler man litt mer enn om man repeterer den dosen mange ganger.

Et sted mellom 150 og 170 milligram per kilo regnes som toksisk dose, men hvis man repeterer dosen er det toksisk fra 100 milligram per kilo per kilo per døgn .

Nøyaktig tidspunkt for inntak er viktig

Hva som er toksisk dose i kronisk forgiftning er vanskeligere å si noe om, da kan det være så mange ting som spiller inn, og man ser det gjerne med leversymptomer, eller blodprøver som måler levercelleparametre.

– Hvis pasienten har tatt en stor dose paracetamol er det viktig for helsepersonell å finne ut det nøyaktige tidspunktet paraceten ble inntatt, for det har konsekvens når vi tar en blodprøve for å måle plastmakonsentrasjonen, for det skal gjøres når det har gått fire timer, sier Heyerdahl.

Det trengs en viss tid før vi har en sikker konsentrasjon som ikke vil stige videre.

Er det mange doser, da må man kjenne til hvor over hvor lang tid det har gått.

Hvordan foregår behandlingen?

Den inhospitale behandlingen foregår slik:

– Hvis pasienten kommer inn før de fire timene har gått og vi mistenker et stort inntak, så begynner vi bare behandling basert på mistanke, for behandlingen er snill og pen og den tåles godt. Den er det som kalles acetylcystein, og stoffet som gis heter Mucomyst og gis intravenøst. De fleste tåler det utmerket.

Stoffet kan også gis per oralt, så hvis man har lange transportavstander, gjerne to til tre timer til sykehus, anbefales det. De kan da gis som brusetabletter. Ulempen er at det ikke smaker godt, foreller Heyerdahl.

Hvis det er kjempedoser, skal også disse pasientene ha kull.

Skylling og kull på vanlig måte, men i og med at acetylcystein er kjempeeffektivt, må vi som regel ikke skylle og sette ned kull, men hvis det er en kjempedose pasienten har inntatt så gjør vi gjerne det.

Vi har noen ess i ermet på sykehuset hvis dosen pasienten tok var veldig stor.

– Vi øker Acetylcystein- doseringen, men vi kan også gi dialyse hvis det er store doser, og vi kan blokkere den metabolismen som skaper den toksiske metabolitten, på samme måte som ved toksiske alkoholer, vi kan gi

Acetylcystein- doseringen, men vi kan også gi dialyse hvis det er store doser, og vi kan blokkering av den metabolismen som skaper den toksiske metabolitten, på samme måte som ved toksiske alkoholer, forteller Heyerdahl.