Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste. 

Ambulanseforum har inngått et samarbeid med Du puster for fort, og er annonsør i denne episoden.

Hør #80: Akutte forgiftninger: Giftinformasjonssentralen på Spotify

I studioet denne gang har Ole Kristian med seg Fritjof Heyerdahl.

Han har en doktorgrad i akutte forgiftninger. Til daglig jobber han som overlege ved luftambulanseavdelingen OUS, og han har i tillegg klinisk bakvakt på Giftinformasjonsentralen.

Under Ebola-epidemien jobbet han med å skaffe utstyr til smittetransport, og da kom Heyerdahl og flere andre opp med å lage en transportkuvøse som heter Epishuttle. Den har blitt kjent for mange under Covid 19-pandemien.

I studien Heyerdahl har gjort på akutte forgiftninger samlet han inn informasjon om alle forgiftningene i Oslo i løpet av ett år, både på legevakt, i ambulanse og på de fire Oslo-sykehusene som tar imot forgiftninger.

I studien sjekket de ut hva de hadde forgiftet seg med, hvordan gikk det, hva var komplikasjonene, hvordan var repetisjonsratene og så videre, for å kartlegge forgiftningene i en storby som Oslo.

dagens episode skal de snakke mest om Giftinformasjonssentralen.

– Vi holder kurs for leger under utdannelse to ganger i året, og da spør vi alltid hvor mange som har ringt Giftinformsjonssentralen, og da nesten adri noen som aldri rekker opp hånden, sier Heyerdahl.

Heyerdahl forteller at Giftinformasjonssentralen er en del av Folkehelseinstituttet. Der jobber folk som svarer på telefonen hele døgnet. Operatørene er veterinærer, farmasøyter eller toxikologer.

De svarer på mellom 40 000 og 50 000 telefoner hvert år fra folk, og de bruker en rekke databaser for å slå opp informasjon om de ulike legemidlene.

– De kan forferdelig mye om forgiftninger, og de er veldig erfarne, foreller Heyerdahl.

Det er også en liten gjeng på rundt fem stykk som er leger, med erfaring innenfor intensiv- og akuttmedisin som kan mye om forgiftninger, og som er kliniske bakvakter.

– Stort sett får vi en telefoner fra leger inne på sykehus som står med en forgiftning de synes er vrien. Da gir vi råd og vink i enkelttilfeller, forteller Heyerdahl.

Personer med forgiftninger sendes i de fleste tilfeller til lokalsykehuset, men det finnes noen få unntak. Hvis det for eksempel er en svær forgiftning med blodtrykksmedisin , og man tenker at dette er alvorlig, da bør vedkommende sendes til et større sykehus der man har bedre mulighet til å behandle og overvåke pasienten.

Så hva er egentlig gift?

– Alt er gift hvis dosen er stor nok. Man kan til og med bli forgiftet med vann. Problemet med for mye vann er at det blir for lite av det andre, da blir det for lite salt, ifølge Heyerdahl.

Hvilke behandlingsmåter er vanligst ved forgiftninger?

– Ventrikkelskylling, (på folkemunne kalt pumping, red.anm) gjøres fortsatt, men det var mer vanlig før. Om vi benytter denne metoden er avhengig av flere faktorer. Det ene er tiden for inntak. Skal ventrikkelskylling ha noen effekt må det ha gått mindre enn to timer, slik at medikamentet fremdeles er tilgjengelig i magen og ikke har gått videre.

Ifølge Heyerdahl er ventrikkelskylling noe griseri. En svær slange skal ned og det kan kun gjøres ved at pasienten er våken, eller ved intubering. Under ventrikkelskylling skyller man med saltvann ned i magesekken.

Man avslutter så behandlingen ved å tilsette kull. Kullet skal dra til seg det som er giftig, og legemiddelet blir absorbert av kroppen, og de følger med passivt gjennom avføringen.

De fleste skyllinger skjer i mottak.

– Ved alkoholforgiftning ventrikkelskyller man ikke lenger fordi alkoholen blir tatt opp veldig raskt, så den er ikke tilgjengelig for skylling. Å pumpe en som har drukket seg full har ingen effekt, og det er bare som å gi en straff, og det har vi slutta med, sier Heyerdahl.

Brekkmiddel for å kaste opp er heller ikke vanlig lenger ved forgiftninger.