Aktuelt
En merkverdig historie
Selvbildet er en ensom ting, det ser også ut til å gjelde Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Det skriver redaktør i Nordlys i en kommentar på Nordnorsk Debatt.
Bakgrunn: Villedende om Stiftelsen Norsk Luftambulanse
I en artikkel i Nordlys forklarer generalsekretær Hans Morten Lossius hvilken rolle Stiftelsen Norsk Luftambulanse (NLA) spiller i den norske luftambulansetjenesten.
Det er ikke vanskelig å anerkjenne den kompetansen NLA har etter flere tiårs operativ drift. Men Lossius avslører et ganske grandiost selvbilde. Mer om det senere.
Den nasjonale luftambulansetjenesten, som i mange år har vært satt ut på anbud, kan bli integrert som en del av sykehusene. Det er løsningen Ap, Sp og de andre rødgrønne partiene varsler etter en eventuell valgseier i 2021, som en følge av usikkerheten den siste tiden.
Og i sin iver etter å sikre sin egen stiftelse kontroll over hele kjeden i luftambulansetjenesten, kan det se ut som om Lossius mener han og NLA kan og vet mer om akuttmedisin enn vår felles offentlige helsetjeneste.
Hva tenker det akuttmedisinske fagmiljøet i Norge om at en ideell stiftelse forsøker å ta æren nærmest for all utvikling innen akuttmedisin de siste 40 årene?
For det er vel strengt tatt fagfolkene ved norske sykehus vi kan takke for de fleste fremskrittene som er gjort? Det gjelder ikke minst ved Universitetssykehuset Nord-Norge, blant annet de prehospitale tjenestene.
Stiftelsen NLA har i likhet med andre interesseorganisasjoner bidratt med støtte til utviklingsprosjekter og forskning. Dette er bra, men det er jo statens sykehusbudsjetter som er grunnmuren i det norske helsevesenet, ikke private stiftelser.
Derfor blir det problematisk å etterlate et inntrykk av at vi har verdens beste akuttmedisinske tjeneste på tross av det offentlige helsevesenet – ikke på grunn av det.
Helt nederst i sin kronikk skriver generalsekretær Lossius at «det er staten som forvalter skattepengene».
Det er faktisk helt sant, og det burde derfor vært hovedbudskapet hans. I stedet spinner han en fortelling om at det er hans egen stiftelse som er den fremste garantisten for tryggheten i den akuttmedisinske luftambulansen.
Det er ganske freidig gjort. Selv om NLA har gjort en god jobb i luften, er det nødvendig å minne Lossius om at det er Stortinget som har gitt hver eneste innbygger i dette langstrakte landet rett til akuttmedisinsk helsehjelp. Og som bevilger hver eneste krone det koster luftambulansen å komme når hjelpen trengs, enten det er på Røst, i Birtavarre eller i Berlevåg.
NLA har plassert seg selv i en moralsk opphøyet posiosjon, og tilbakeviser også at de er en kommersiell aktør. Det er en pussig argumentasjon. NLA er en operatør som byr på, og som har vunnet kommersielle kontrakter gjennom anbud, og som setter dem i stand til å drive en helikoptertjeneste for fellesskapets penger.
At man likevel framstiller det som om verdens beste akuttmedisinske tjeneste er skapt av de som vinner anbudene, og at denne tjenesten automatisk blir bedre gjennom å gi mer penger til NLA, er direkte oppsiktsvekkende.
NLA trives åpenbart dårlig i rollen som et supplement til fellesskapsløsninger. Trangen til å tildele seg selv en hovedrolle er for stor.