Andre runde av NRK-serien «113» er ikke bare blitt en ny seersuksess av dimensjoner, skriver Folkebladet i en minileder.

Den understreker hvor viktig det er med en helprofesjonell, prehospital førstelinjetjeneste, der både faglighet og empati står i høysetet. Å behandle mennesker i krise krever nemlig sin mann og kvinne, utover å følge rutiner og ta de raske, livreddende beslutninger når det må til.

Dagens moderne ambulanser er mer og mer blitt en forlenget arm fra sykehusene, der toppmoderne utstyr og kompetanse hos den enkelte kan være tidsbesparende og avgjørende i en stabiliseringsfase.

Det handler imidlertid også om respekt for mennesket og menneskeverdet, der dyktige ambulansearbeidere skjønner at en del av oppgaven handler vel så mye om å vise genuin interesse for pasientene. Ei hand å holde i blir aldri feil i denne settingene. I en stresset situasjon, med enormt ansvar, klarer personellet å vise imponerende ro og trygghet.

Med skjønnsomhet og vârhet sjonglerer de mellom alvor, humor — og i dette tilfellet en ubetalelig nordnorsk sjargong, enten det er pasient eller pårørende.

Med nærhet og varme kan man file vekk noe av den frykten som kan gjøre vondt verre. Noen gangen går det galt, og da er det mennesker av kjøtt og blod som skal håndtere dette.

Debriefingen er viktig når helsepersonell får kjenne på den brutale virkeligheten. Ekstra krevende kan det være når media stiller kritiske spørsmål med både det som skjer og eventuelle systemfeil.

Åpenheten i programmet bidrar til større forståelse, blant annet når tøffe beslutninger må tas der og da, for eksempel i samråd med AMK.

Å ikke ta beslutninger er ofte et langt verre alternativ, så alt må ses i lys av konteksten. Det gjøres feil og det vil bli gjort feil, det er risikoen ved å jobbe med syke og sårbare mennesker.

Les hele saken hos Folkebladet.