Hopp til hovedinnhold


eCall – langsom marsj mot raskere hjelp

Om alt går som planlagt, skal eCall være på plass i alle nye biler som selges i Europa etter 10. september 2010. eCall er et system som ved en ulykke automatisk varsler nærmeste nødsentral som dermed kan sende adekvat assistanse til riktig sted raskt. Hensikten med eCall er å redusere konsekvensene av trafikkulykker, ikke å forhindre dem.

Om alt går som planlagt, skal eCall være på plass i alle nye biler som selges i Europa etter 10. september 2010. eCall er et system som ved en ulykke automatisk varsler nærmeste nødsentral som dermed kan sende adekvat assistanse til riktig sted raskt. Hensikten med eCall er å redusere konsekvensene av trafikkulykker, ikke å forhindre dem, skriver Egil Bovim i Samferdsel.

eCall er et av initiativene innen eSafety, et EU-initiativ som retter seg mot bruk av IKT for å bedre trafikksikkerheten.

Enkelt forklart vil kjøretøyene få installert en telefon som vil ringe det europeiske nødnummeret, 112, når ulykken er ute. Det vil opprettes en taleforbindelse med nødsentralen, og et definert sett med data vil bli oversendt samtidig.

Datasettet inneholder informasjon om kjøretøyet (VIN-koden, Vehicle Identification Number), kjøretøyets posisjon og kjøreretning før ulykken inntraff, og informasjon om hva som har skjedd, for eksempel om kollisjonsputen er utløst.

Nødsentralenes behov
Nødsentralene, som skal motta eCall, har dessverre ikke vært veldig aktive i prosjektet. For dem er det viktig å få den informasjonen som trengs for å kunne bestemme hvilke ressurser som skal mobiliseres og hvor de skal sendes. Informasjon utover det nødvendige vil for nødsentralen fremstå som ”støy”.

Derfor har vi fra norsk side vært relativt konservative i forhold til informasjonene som skal sendes. Mye ligger i VIN-koden, for eksempel vil brannvesenet vite hvilken biltype det er snakk om og hvordan den skal angripes dersom noen er inneklemt. Litt av utfordringen for nødsentralene blir å velge hvilken informasjon man ønsker å få presentert, hvordan og når.

I tillegg til den obligatoriske datastrengen, er det lagt til rette for at det skal kunne gis informasjon om sykdom, allergi eller annet som kan ha betydning for behandling. Men dette er i så fall informasjon som blir gjort tilgjengelig fra eksterne tjenesteleverandører som bilføreren har avtalt slik informasjonsoverføring med.

Fra norsk side stiller vi oss avventende til dette. For det første vil det være vanskelig å fastslå med absolutt sikkerhet at den personen man har på skadestedet er den samme som har inngått avtale om slik informasjonsoverføring. Dessuten vil man ikke kunne være sikker på om informasjonen er oppdatert og korrekt.

Når pasienten er ankommet sykehus, vil situasjonen være en annen, men da har man for pasienter med spesielle behov en medisinsk journal, enten på det aktuelle sykehuset eller annetsteds. Vi mener det vil være mer nyttig å arbeide for et godt nasjonalt helsenett der slik informasjon raskt kan skaffes til veie innenfor regelverk som gjelder for konfidensialitet osv.

Men det helt vesentlige spørsmålet er om eCall i det hele tatt vil ha noen effekt i forhold til å redde liv og redusere personskader ved trafikkulykker.

Fra EU hevdes det at flere tusen liv kan reddes hvert år. I Finland er det gjort en undersøkelse som viser at man der ville ha reddet noen flere liv ved trafikkulykker dersom man hadde hatt eCall.

For oss er det vesentlig å få frem at eCall i seg selv ikke redder liv. eCall går inn som et av leddene i kjeden som redder liv og reduserer personskader og lidelser. I denne kjeden inngår også helsetjenesten i og utenfor sykehus, brannvesen og andre innsatsstyrker.

Les hele saken i Samferdsel