Fram til 2020 var PCI-virksomhet i Helse Nord samlet ved UNN Tromsø. Noen mente at PCI i Bodø ville gi helsegevinster for pasienter med hjerteinfarkt fra Nordland, mens andre mente at dette ikke ville være tilfelle og at en oppsplitting av virksomheten ville svekke det samlede hjertemedisinske fagmiljø i Helse Nord.

I et innlegg på Nordnorsk debatt påpeker Kaare Harald Bønaa at ekspertutvalgets konklusjon er at det ikke er påvist helsegevinst for befolkningen i Nordland etter at man starte med PCI i Bodø.

– Det er for så vidt korrekt. Man har ikke funnet noen forbedring når det gjelder hjertets pumpefunksjon eller risiko for tilbakefall med nytt hjerteinfarkt innen et år. Det man derimot fant, var det motsatte av helsegevinst: dødelighet etter hjerteinfarkt økte med 32 prosent ved Nordlandssykehuset i perioden etter at man startet med PCI i Bodø. Dette står i kontrast til resten av Helse Nord, der dødelighet etter hjerteinfarkt i samme periode sank med 12 prosent. I landet som helhet sank dødeligheten med åtte prosent, skriver Bønaa.

Han mener at forskjellen mellom Nordlandssykehuset og resten av Helse Nord er for stor til at den kan skyldes en tilfeldighet. Han skriver videre at sannsynligheten tilfeldighet svekkes også av at det var en økning ved alle de tre sykehusene som tilhører Nordlandssykehuset, selv om økningen var større i Bodø (30 %) og Lofoten (47 %) enn i Vesterålen (10 %). Dette er tall han mener gir grunn til bekymring, men at man ikke vet den økte dødeligheten ved Nordlandssykehuset har en sammenheng med PCI i Bodø. Selv om det er et påfallende sammentreff i tid.

– Ved alvorlige hjerteinfarkt (STEMI), der hjerteåren er helt tett, finnes to behandlingsalternativer. Man kan åpne åren med kraftige medikamenter som løser opp blodproppen, eller man kan blokke opp åren med PCI. Fordelen med medikamenter er at behandlingen kan gis hjemme hos pasienten straks ambulansen kommer frem, og oftest er blodproppen løst opp og åren er åpen når pasienten kommer til PCI sykehuset.

Overlegen mener derfor at det er en misforståelse når fylkespolitikere i Nordland krever døgnåpent PCI tilbud i Bodø fordi de ikke finner seg i å bli behandlet som «annenrangs pasienter», slik det blir hevdet i et intervju i Avisa Nordland i midten av april i år.

– For de aller fleste pasienter i Nord Norge med alvorlig hjerteinfarkt vil medikamentell behandling hjemme eller i ambulansen være førsteklasses behandling – ikke annenrangs. Men skal medikamentene virke, må de gis så raskt som mulig. Her er Nordlandsykehuset dårligst i klassen og nederst på lista av alle norske helseforetak: I 2022 var det kun seks prosent av pasientene ved Nordlandssykehuset som fikk medikament i rett tid. Til sammenligning var det 31 prosent ved Helgelandssykehuset, sier Bønaa.

Han påpeker også at det ikke er påvist helsegevinst ved undersøkelse innen 24 timer sammenlignet med undersøkelse inn for eksempel 72 timer. Og mener med det at pasienter like gjerne kan undersøkes innen 24 timer i Tromsø som i Bodø, hvis Helse Nord bestemmer at dette skal være rutine behandling.

Han mener at det viktigste for Helse Nord blir nå å legge strikt faglige vurderinger til grunn for den beslutningen som skal tas om fortsatt drift i Bodø eller ikke.

– Helse Nord må ikke la seg påvirke av politisk styrte innspill og kampanjer som til dels misbruker faglige fakta og informasjon i norske helseregistre og forskningsartikler. På lang sikt handler dette om hva som best for hjertepasienter i Nord Norge. På kort sikt handler det om ansvarlighet fra Helse Nord sin side. Det naturlige vil være at man stenger PCI tilbudet i Bodø inntil fagrådet i kardiologi i Nord Norge har utredet hva som er årsaken til den økte dødeligheten etter hjerteinfarkt ved Nordlandssykehuset, avslutter Bønaa.

Les hele innlegget på Nord-Norsk debatt.