Hopp til hovedinnhold


Disse tiltakene får helsepersonell til å endre praksis

Flere av tiltakene som brukes for å iverksette kliniske retningslinjer i helsetjenesten fører til at helsepersonell endrer praksis. Slik konkluderer en ny rapport fra Kunnskapssenteret, ifølge Dagens Medisin.
Beslutningsstøtte og praksisbesøk
Rapporten konkluderer blant annet med at elektroniske verktøy for klinisk beslutningsstøtte – det vil si dataprogrammer som genererer anbefalinger eller påminnelser basert på informasjon om enkeltpasienter – har en effekt når det gjelder å få helsepersonell til å endre praksis.
Det samme gjelder praksisbesøk – det vil si møter der helsepersonell treffer fagpersoner ansikt til ansikt for å dele informasjon eller få tilbakemeldinger. I tillegg konkluderer Kunnskapssenteret med at følgende tiltak er effektive: kurs og møter, bruk av lokale opinionsledere, tilbakemelding til helsepersonell om egen klinisk praksis, og såkalte skreddersydde tiltak.
Sjelden stor effekt
Kunnskapssenteret skriver imidlertid at effekten av tiltakene varierer betydelig, og at den sjelden er spesielt stor.
– Funn fra kvalitative studier, samt sunn fornuft, tilsier at hvilke faktorer som hindrer implementering vil variere fra én retningslinje til en annen, og fra én kontekst til en annen (for eksempel primærhelsetjenesten versus spesialisthelsetjenesten). Det synes derfor fornuftig å forsøke å identifisere slike barrierer, og rette implementeringstiltak spesifikt mot disse, heter det i rapporten.
– I vår gjennomgang fant vi gode holdepunkter for at skreddersydde tiltak er effektive for implementering av retningslinjer, men heller ikke her var effektstørrelsene særlig store. Bedre metoder for identifisering av barrierer og for utvikling av tiltak rettet mot barrierer, kan bidra til mer effektiv implementering av retningslinjer, skriver Kunnskapssenteret videre.
19 systematiske oversikter
På den annen side konkluderer rapporten med at det ikke finnes kunnskapsgrunnlag for å si at følgende tiltak er effektive: nettbasert læring, tverrfaglige undervisningsopplegg, distribusjon av skriftlig materiell, økonomiske insentiver, samarbeid på tvers av profesjoner, papirbaserte sjekklister, strategier for å endre organisasjonskultur og offentliggjøring av kvalitetsindikatorer
Les mer om saken hos Dagens Medisin